Skrevet av Elias Fonn Aluwini, saksbehandler i Jussformidlingen i Bergen

Regjeringen sikter på å legge frem ny boligleielov våren 2027. Men uten tilsyn eller sanksjoner vil det fortsatt lønne seg for kyniske utleiere å bryte loven.
Svindyrt og livsfarlig
I et presset leiemarked kan utleiere leie ut boliger som er fuktskadet, har utilstrekkelige rømningsveier eller mangler nødvendig godkjenning – til skyhøye priser. For leietakeren er dette ikke bare et spørsmål om dårlig boligstandard. Det kan handle om helse og sikkerhet.
Brannen i Sandviken viser hvor alvorlig dette kan bli. Bergen kommune kjente til ulovlige forhold over lang tid, men huseieren fikk gjentatte utsettelser. Samtidig har kommunen prioritert å bruke kapasitet og ressurser på en rekke strandsonesaker. Det får konsekvenser når livsfarlige boforhold nedprioriteres – i verste fall kan det koste menneskeliv.
Jussformidlingen opplever en økning i husleietvister om boligstandard og vedlikehold. Likevel er det mange leietakere som ikke tør å klage. De frykter å miste kontraktsforlengelse, havne i konflikt med utleieren – eller, verst av alt, å stå uten bolig. Velger leietaker å klage saken inn til Husleietvistutvalget (HTU), tar det om lag 11 måneder før saksbehandlingen starter.
Les også: HTU på vei mot isfjellet
I hvilken grad er det greit at ansvaret for å håndheve offentligrettslige krav til utleieboliger i praksis veltes over på leietakere gjennom de privatrettslige mangelsreglene?
Les også: Skal leietakers behov forsømmes til utleiers gunst?
Lovutvalget ser problemet, men skyver det bort
Husleielovutvalget til ny boligleielov erkjenner i sin utredning1 at det leies ut boliger som ikke burde vært leid ut, men mener at et eget tilsyn ikke vil være økonomisk gunstig2. Lovutvalget viser til at kommunene allerede har tilsynsplikt, men understreker samtidig at kommunene mangler kapasitet, og at tilsyn i praksis ikke gjennomføres.
At kommunene ikke gjennomfører tilsynet de plikter å gjøre, understreker behovet for et eget husleietilsyn. Et tilsyn kan bidra til at viktige regler om boligstandard faktisk håndheves i et presset og ubalansert marked.
HTU får riktignok stadig flere saker. Men ifølge årsrapporten fra 2025 kommer 61,5 prosent av sakene fra utleiere. Det tyder på at leietakere i de dårligste boligene sjelden klager – ofte fordi de frykter å miste boligen i et marked der utleieren enkelt kan finne en ny leietaker.
Ulovlig utleie som forretningsmodell
Lovutvalget mener husleietvister bør løses mellom partene eller gjennom HTU, men dette forutsetter en reell balanse mellom partene. Utleiere kan bestemme prisen, velge og vrake blant søkere, og unnlate å utbedre boligen uten konsekvenser. HTU avgjør kun enkeltsaker, og avgjørelsen utgjør derfor ingen reell trussel mot utleiere som systematisk bryter reglene.
Les også: Bør leietakere bære risikoen i et svingende marked?
Mange leietakere tør derfor ikke å si fra om dårlige boforhold. Konsekvensen av at håndhevingen i praksis ligger hos leietakeren, er at helsefarlige og ulovlige boliger fortsetter å bli leid ut – og til uforholdsmessig høye priser.
Behovet for tilsyn og sanksjoner
Fukt, muggsopp og mangelfull brannsikring er en direkte helse- og livsfare. Når kommunene svikter i sin tilsynsplikt, hjelper det ikke at HTU i ettertid konstaterer hvem som har ansvar. Byrden med å sikre lovlig boligstandard må flyttes fra sårbare leietakere til instanser som faktisk kan håndheve loven.
Det er ikke nok å vise til kommunens tilsynsplikt når håndhevelsen i praksis uteblir. Ulovlige brygger i strandsonen kan ikke prioriteres fremfor brannsikkerhet og innbyggernes liv og helse. Det kan ikke lønne seg for den kyniske utleieren å bryte loven.
Les også:
- På tide å avvikle «som det er»-forbeholdet i husleieforhold
- Er det på tide å skrote eller begrense utkastelsesklausuler i boligleieforhold?
- Ramaskrik mot bedre leieboervern
- Hørt om boligsosialloven? Ikke kommunene heller
Fotnoter:
