Skrevet av Synne Kollstad, saksbehandler i Jussformidlingen.

Ingen skal kunne nektes sin grunnlovsbestemte rett til utdanning, heller ikke innsatte i norske fengsler. Utdanningsmuligheter er viktig, om ikke avgjørende, for innsattes rehabilitering. I dag har innsatte begrenset tilgang til bruk av digitale løsninger, og det er problematisk i en utdanningssituasjon.

Innsatte opplever i dag å få sine rettigheter innskrenket ved at digitale løsninger ikke gjøres tilgjengelig for dem, der begrunnelsen for å avslå tilgang i hovedsak dreier seg om sikkerhetshensyn. Sivilombud Hanne Harlem har tidligere uttalt seg om det aktuelle problemet og uttrykt bekymring for at innsatte som en konsekvens ikke får undervisningen de har krav på.¹ Jussformidlingen mener dagens bestemmelse som regulerer adgang til å gi tilgang til digitale løsninger for skole- og utdanningsformål må vurderes endret. Det vil kunne bidra til å ivareta innsattes reelle behov for digitale løsninger i gjennomføring av skolegang.

Ifølge regelverket kan datautstyr og lignende bare benyttes av innsatte til undervisning eller lignende når det finnes formålstjenlig ut fra lokale forhold og det anses «sikkerhetsmessig ubetenkelig».² Slik bestemmelsen er utformet fremstår det som at Kriminalomsorgen kan banke i bordet med sikkerhetshensyn når en beslutning overfor en innsatt skal tas, uten å foreta en større vurdering der også den grunnlovfestede (!) retten til utdanning og hensynet til rehabilitering, en bærebjelke i straffegjennomføringsloven, får ta del i vurderingen. Sivilombudet har kommet til at Kriminalsorgen ikke lovlig kan avslå tilgang til digitale hjelpemidler utelukkende ut fra en sikkerhetsvurdering.³ Forskriften er derfor utformet uheldig, og gir et misvisende inntrykk av at sikkerhet er det eneste relevante vurderingsmomentet. Å ivareta sikkerhet i norske fengsler er viktig, men å hindre innsatte tilgang til Word og Excel er ikke måten å gjøre det på.

Les også:

• Hvordan hindre den neste rettsskandalen?

• Måneder etter Sivilombudets kritikk: Fortsatt ingen endringer for forvaringsdømte

• Norske fengsler skaper gjeldsslaver

Forskriftsbestemmelsen er ikke endret på over tjue år, og den oppfattes utdatert. Økt digitalisering i skole- og utdanningssammenheng er en realitet, og det er ikke riktig å utelate elever og studenter som soner i fengsel fra denne utviklingen. Det er store muligheter skole og utdanning åpner for innsatte etter endt soning, og fordeler ved at veien til et velfungerende arbeidsliv kortes ned. Nordmenn kan være flinke på å prate fengselssystemet vi har opp i skyene, og være stolte over at fokuset er rettet mot å rehabilitere og tilpasse straffedømte til et liv etter soning. Det å legge til rette for et velfungerende liv etter soning, og særlig arbeidsliv, må bety tilrettelegging for gjennomføring av skole og utdanning. Fengsel skal selvfølgelig oppleves som en byrde, men er målet at byrden skal forfølge innsatte i tiden etter straffen er ferdig sont? Dersom en ønsker å fremme innsattes tilpasning til samfunnet etter endt soning, er tilstrekkelig ivaretagelse av retten til skole og utdanning et nødvendig middel!

1. https://www.utdanningsnytt.no/digital-undervisning-fengselsundervisning-opplaeringsloven/bekymra-for-at-innsatte-ikke-far-undervisninga-de-har-rett-til/385225 ↩︎
2. Forskrift om straffegjennomføring § 3-20 ↩︎
3. Sak 2023/1662 ↩︎