Skrevet av Niklas Kristoffersen, saksbehandler i Jusshjelpa i Nord-Norge.
Nakenvisitering, menneskerettsbrudd og svakhet i rehabilitering
Det er viktig å anerkjenne at menneskerettighetene og Grunnlovens bestemmelser også gjelder bak murene av et fengsel. Disse rettighetene, eksempelvis retten til liv, frihet fra tortur og umenneskelig behandling, retten til helsehjelp, tilgang til rettferdig rettergang, og respekt for verdighet og privatliv, må respekteres og sikres av staten. Dette er ikke bare moralsk nødvendig, men også et juridisk krav i henhold til den Europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) del 1. Et viktig poeng med menneskerettighetene er at de gjelder for alle, og at myndighetene har en forpliktelse til å respektere dem.
Statens ansvar strekker seg lengere enn å gi tak over hodet og mat til de innsatte i fengsler. Dette ansvaret kommer frem av formålet til straffegjennomføringsloven som innebærer at staten skal sikre at de innsatte lever under tilfredsstillende forhold. Dette innebærer å kunne sikre trygge rammer for selvutvikling, sosialisering og rehabilitering. De siste årene har det blitt avdekket flere menneskerettighetsbrudd og kritikkverdige forhold for de frihetsberøvde i norske fengsler. Ett av bruddene ble anerkjent av Norges Høyesterett i storkammer 22. mars 2024.1
I denne saken ble det konstatert at rutinemessig nakenvisitering av tre innsatte ved Bergen fengsel kvalifiserte som brudd på EMK artikkel 3 og Grunnloven § 93. Det sentrale i saken var at nakenvisiteringen skjedde helt rutinemessig, uavhengig av hvor stor sikkerhetsrisikoen var. De innsatte ble “kroppsvisitert hver gang de ankom eller forlot fengselet eller besøksrom i fengselet, og som ledd i denne rutinen måtte gå sakte ned i dyp knebøy i naken tilstand”. For de involverte skjedde dette flere hundre ganger over flere år. Retten konkluderte med at praksisen rundt rutinemessig nakenvisitering utgjorde en «nedverdigende behandling», i henhold til EMK artikkel 3 og Grunnloven § 93. Alt i alt var de regelmessige kroppsvisitasjonene, både i hyppighet og innhold, tilstrekkelig egnet til å fremkalle en vedvarende følelse av ydmykelse og mindreverdighet utover det som var nødvendig for å ivareta sikkerhetsmessige rammer. Staten ble dermed dømt for brudd på menneskerettighetene.
Les også
– Nærhetsprinsippet gjelder også for kvinnelige innsatte
– Like mye pensjonist selv om man er innsatt
– Advokatordning i norske fengsler fra 2025 – en etterlengtet ordning
Det kommer frem av Justisdepartementet sin Stortingsmelding nr. 37 (2007-2008) at sentralt i norsk straffegjennomføring er prinsippet om rehabilitering og reintegrering. Staten har en plikt etter straffegjennomføringsforskriften til å tilby utdanning, yrkesopplæring, mentale helsetjenester og andre former for støtte som kan hjelpe innsatte med å endre sin adferd og forbedre seg på en vellykket gjeninntreden i samfunnet. Dette er ikke bare i innsattes interesse, men også i samfunnets interesse, da vellykket rehabilitering reduserer risikoen for tilbakefall og fremmer sikkerhet og stabilitet i samfunnet.
I Sivilombudets årsmelding for 2023 er det imidlertid mye som tyder på at prinsippet om rehabilitering og reintegrering ikke gjennomføres på en tilstrekkelig måte. I årsmeldingen er det uttalt at «det er mye som tyder på at muligheten for meningsfull menneskelig kontakt og aktivitet reduseres i takt med innsparingskrav». Besøksrapporten på Bredtveit kvinnefengsel avdekket «kritiske og livstruende forhold som blant annet ulovlig bruk av svært inngripende isolasjon, omfattende svikt i arbeidet med å forebygge selvmord og selvskading, kritisk svikt i bemanning og ledelse og vesentlige svakheter i helsetilbudet til de innsatte».
Jusshjelpa mener at alle innsatte skal behandles med den respekten som medfølger deres iboende verdighet og verdi som mennesker. Mye handler om holdninger, ikke lovverket.
Staten i møte med et individ som er frihetsberøvd må være oppmerksomme på maktdynamikken dette medfører. Staten bør sørge for tilstrekkelig ressurser og behandle de innsatte med respekt. En bedre holdning vil øke sjansene for en vellykket reintegrering i samfunnet etter endt soning.
- HR-2024-551-S ↩︎
