Skrevet av Tiril Skovholt Kårhus, medarbeider i Jussbuss.
De siste årene har vi sett flere eksempler på hvordan systemsvikt kan få alvorlige konsekvenser for enkeltpersoner. NAV-skandalen, hvor staten opererte med en praksis i strid med EØS-regelverket, er et skremmende eksempel på hvordan slike feil kan føre til urettmessige straffedommer og økonomiske katastrofer for vanlige mennesker. Slike hendelser viser tydelig at det trengs et bedre system for tidlig juridisk bistand – vi trenger en førstelinjetjeneste for rettshjelp for å unngå at liknende rettsskandaler skjer i fremtiden.
En førstelinjetjeneste vil gi alle borgere tilgang til gratis juridisk veiledning på et tidlig stadium, noe som kan være avgjørende for å forhindre at små saker utvikler seg til alvorlige konflikter. Med muligheten til å få opptil én time med juridisk rådgivning fra advokater, vil mange kunne få løst konflikter før de eskalerer. Et prøveprosjekt gjennomført av Oxford Research i 2011-2012 viste at hele 60 % av sakene i forsøket kunne løses i løpet av én time. Dette viser at en førstelinjetjeneste for rettshjelp kan løse rettslige problemer raskt og effektivt, og dermed spare både tid og ressurser for alle involverte parter.
I tillegg til at det vil være tids- og kostnadseffektivt, er en av de største styrkene ved en førstelinjetjeneste at den vil fungere som et konfliktdempende verktøy. Mange konflikter begynner som små uenigheter, men eskalerer fordi partene ikke får riktig veiledning tidlig nok. Når man ikke vet hvilke rettigheter man har, eller hvordan man kan gå frem for å løse en tvist, kan frustrasjonen bygge seg opp og føre til at situasjonen forverres. Med gratis juridisk veiledning vil flere kunne forstå sine rettigheter og plikter, få avklart juridiske spørsmål og finne løsninger før konflikten får anledning til å eskalere.
Les også:
Dagens rettshjelpstilbud er i stor grad basert på frivillig innsats, både fra studentorganisasjoner som Jussbuss og fra advokater som tar saker pro bono eller til svært lave honorarer. Som jusstudenter jobber vi ofte langt mer enn 37 timer i uka for å gi gratis rettshjelp til de som ikke har noe annet sted å gå. Vi utsetter egen studieprogresjon og må ofte ta opp lån for å kunne gi denne hjelpen. For advokater som tar saker frivillig, innebærer det ofte at de legger ned langt flere timer i saken enn de faktisk får betalt for, noe som igjen belaster deres virksomhet økonomisk.
Dette er et sårbart system som ikke kan være en bærebjelke for rettssikkerheten. Når rettshjelpen er avhengig av frivillig innsats og ustabile økonomiske bevilgninger, risikerer vi at mennesker mister den hjelpen de trenger dersom den frivillige kapasiteten forsvinner. Rettssikkerhet skal ikke avhenge av tilfeldigheter og vilkårlige ressurser, men være en grunnleggende rettighet som gjelder alle, uansett bakgrunn og økonomiske forutsetninger.
Frivillig rettshjelp, slik vi ser i dag, er ikke bærekraftig på lang sikt. For å sikre at alle i samfunnet får tilgang til nødvendig juridisk veiledning, og for å hindre fremtidige rettsskandaler, må det etableres en offentlig førstelinjetjeneste for rettshjelp. En slik tjeneste vil være kostnadseffektiv, tidseffektiv og konfliktdempende, og den vil gi større rettssikkerhet for alle. Rettferdighet skal ikke være et privilegium – det skal være en rettighet for alle.
