Skrevet av Stella Eckhoff Eidsvold og Vebjørn Hegdal, medarbeidere i Jussbuss.
Frys av forsinkelsesrenter for gjeldskrav overfor innsatte bør være standarden i alle tilfeller hvor staten er inndriver av pengekrav.
Innsatte ved norske fengsler har store gjeldsproblemer. Tall fra Riksrevisjonen sin rapport Dokument 3:4 (2022–2023) viser at over halvparten av innsatte i norske fengsler har økonomiske problemer, og at disse gjeldsproblemene forverres under soningstiden.
Hovedårsaken til gjeldsproblemene, er forsinkelsesrenten som påløper utestående pengekrav. Det vil si at det påløper renter for hver dag skyldneren ikke betaler. Forsinkelsesrenten er i dag 12,5 prosent.
Under soning er det få innsatte som har mulighet til å betjene gjelden sin. En innsatt kan få opptil 30 212 kr. per år i dagpenger. Dette skal dekke mat, hygieneartikler og telefonkostnader, og er ikke på langt nær nok til å betale ned på en raskt voksende gjeldsbyrde.
Det er likevel lys å skimte i enden av fengselskorridoren. Den 1. januar i år trådte den nye voldserstatningsforskriften i kraft. Forskriften pålegger staten å fatte vedtak om ettergivelse av forsinkelsesrentene som har påløpt underveis i soningen, forutsatt av at innsatte sender søknad som oppfyller formaliekravene. Dette er et stort steg i riktig retning. Men hvorfor stoppe der? Jussbuss mener at frys av forsinkelsesrenter må være standarden for innsatte i alle tilfeller hvor staten er kreditor under soning.
Løpende forsinkelsesrenter hindrer rehabiliteringen
Målsettingen med soning i norske fengsler er at de innsatte skal rehabiliteres og reintegreres i samfunnet som lovlydige borgere. Innsatte i dagens samfunn løslates derimot med en gjeld som har økt betydelig under soningsperioden. Stikk i strid med kriminalomsorgens rehabiliteringsmålsetning, er det mange innsatte som dessverre faller tilbake til nye lovbrudd for å kunne finansiere gjelden.1 Riksrevisjonen påpeker dette ved å vise til at 82 % av innsatte med flere levekårsproblemer har liten tro på at de ikke vil vende tilbake til kriminelle gjerninger. Det er også en bred oppfatning i forskningsmiljøet at gjeld avler mer kriminalitet.2
Vi mener det er lite samfunnstjenlig å sende ferdigsonede ut i et uoverkommelig økonomisk uføre. Rehabiliteringsprosessen underveis i soningsforholdet undergraves tungt dersom den innsatte ved løslatelse møtes av uoverkommelige gjelds- og rentekrav.
Les også:
– Er gjeldsordning en gullbillett ut av gjeldsproblemer?
– Nærhetsprinsippet gjelder også for kvinnelige innsatte
– Like mye pensjonist selv om man er innsatt
Frys av forsinkelsesrenter vil gagne samfunnet økonomisk
Kriminalomsorg og trygdeutbetalinger utgjør en mye større utgiftspost for staten enn tapet ved å fryse forsinkelsesrentene underveis i et soningsopphold. Sett fra et samfunnsøkonomisk perspektiv vil det helt klart være hensiktsmessig å fryse forsinkelsesrenter overfor innsatte underveis i soningsforholdet. Både løslatte og samfunnet generelt er tjent med at innsatte etter soning blir skatteytende borgere, fremfor gjeldstyngede og trygdeytende.
Statens innkreving av renter må innrettes etter hensynet til en vellykket kriminalomsorg
Når staten har ansvaret for en vellykket kriminalomsorg, bør de også påta seg ansvaret for at den løslattes økonomiske forutsetninger for å vende tilbake til et liv som lovlydig borger ikke forverres underveis i soningsløpet. Dette vil etter vårt syn forbedre muligheten for en vellykket reintegrering for den det gjelder, og gagne samfunnet sett fra et samfunnsøkonomisk perspektiv. Først da vil mennesker som har sonet for kriminelle handlinger ha en reell sjanse for et lovlydig liv etter soning.
