Skrevet av Marie Larsgård, saksbehandler i Jussformidlingen.

Siden 1970-tallet har det med jevne mellomrom vært reist spørsmål om behovet for en lov som særskilt regulerer samboerforhold. Forrige gang dette ble gjort på 1990-tallet, kom utvalget fram til at en egen samboerlov «utelukkende ville være av teoretisk interesse”. Det ble særlig fremhevet at det var vanskelig å definere samboerskap.

Tross at det var vanskelig å definere, er ordet «samboer» nå brukt i over 534 lover og forskrifter. Disse lovene har enten brukt begrepet udefinert, eller vedtatt forskjellige og varierte legaldefinisjoner. Det store spørsmålet er: hva menes egentlig med «samboer»? 

Tolking av samboerbegrepet

Der loven ikke definerer samboerbegrepet, skal man ved tolkning ta utgangspunkt i en naturlig forståelse av ordlyden. Å fastslå dette er ikke alltid like enkelt. Er kjæresteparet som nettopp flyttet sammen etter videregående samboere? Hva med de tilfeller der to personer i et kollektiv blir kjærester, men fortsatt bor med andre romkamerater? 

Samboerbegrepet i lovverket

Ved tolkning kan det også være aktuelt å se på hvordan andre lover har definert samboerbegrepet, for å sikre et harmonisert regelverk og dermed også forutberegnelighet. Et eksempel på en lov som definerer samboerskap er folketrygdloven, der det står skrevet i § 1-5: “to ugifte personer som lever sammen (samboerpar)”. Det er oppstilt et tilleggskrav for å være sidestilt ektefeller i folketrygdlovens forstand, men det lovteksten i realiteten sier er at et samboerpar er så enkelt som “to ugifte personer som lever sammen”. Hvis man skulle anvende denne definisjonen mer generelt, vil det i praksis medføre at to venner som bor sammen under studietiden er samboere. 

Arveloven byr på en annen definisjon enn folketrygdloven, ved å skrive i § 2 at “[m]ed samboer menes en person over 18 år som bor sammen med en annen person over 18 år I et ekteskapsliknende parforhold”. Vilkåret “ekteskapsliknende parforhold” kan kritiseres for å være vanskelig å forstå, men i denne sammenheng er det sentrale at den gir anvisning på et annet type forhold enn folketrygdloven gjør. I arvelovens forarbeid trekkes fram felles økonomi, forholdets stabilitet, felles bosted og felles husholdning som momenter av betydning i helhetsvurderingen om et par har et “ekteskapsliknende forhold”. Her vil en stor mengde av forhold som faller inn under folketrygdlovens definisjon ikke regnes som samboere etter arveloven. 

Les også
– “Jeg skal lage et helvete for deg” 
– Objektivt forelsket
– Vold: et effektivt virkemiddel for å skille seg rik

Behov for et enhetlig samboerbegrep

Variasjoner i definisjoner, slik som det er i folketrygdloven og arveloven, kan være nyttig med tanke på formålet bak de forskjellige lovene og hva de regulerer, men de gjør det vanskelig å vite hva som menes med “samboer”. Må man ha et “ekteskapslignende forhold”, eller holder det at man «lever sammen»? En overordnet definisjon i en samboerlov vil utgjøre et utgangspunkt ved tolkningen av samboerbegrepet i de lovene hvor begrepet framkommer udefinert. Det hadde også gjort forskjellene mellom de lovene der samboerskap er definert mindre problematiske, siden disse ville vært ansett som unntak fra samboerlovens definisjon, og ikke hovedregler. Jussformidlingen er derfor av den oppfatning at en samboerlov er viktig ikke kun for å regulere samboerskap, men også for å skape mer forutberegnelighet og harmoni i all anvendelse av samboerbegrepet i juridisk sammenheng.