Skrevet av Parnian Hotaki, saksbehandler i Jussformidlingen.
En diagnose som ikke tas på alvor
ME-pasienter står overfor store utfordringer i hverdagen, særlig i møte med NAV-systemet. Jussformidlingen opplever at ME som sykdomsgrunnlag gir nærmest automatisk avslag på rettigheter som ung ufør. Bakgrunnen for avslag er ofte at sykdommen ikke er vurdert som alvorlig eller at man ikke anses for å ha gjennomført all hensiktsmessig behandling.
Etter folketrygdloven kan den som har varig nedsatt inntektsevne med minst halvparten få innvilget uføretrygd. For unge uføre, kan man i visse tilfeller få innvilget rettigheter som ung ufør, som kommer i tillegg til uføretrygden. Dette gir en høyere månedlig utbetaling. Tillegget er spesielt viktig fordi trygden baseres på tidligere års inntekt. Unge har ofte ikke hatt muligheten til å skaffe inntekt, og er derfor avhengige av tillegget for å kunne forsørge seg selv og tjene opp pensjon.
For å få innvilget ung ufør-tillegg må man, i tillegg til vilkårene for vanlig uføretrygd, ha en alvorlig og varig sykdom som er klart dokumentert. Ifølge lovens forarbeider, var formålet bak disse strengere reglene å avgrense mot sykdommer som ofte kan overvinnes i ung alder, herunder sykdommer av mer diffuse og sammensatt karakter. ME er ifølge NAV en slik sykdom, og det er dette som er årsaken til hvorfor ME som hovedregel ikke gir grunnlag for rettigheter som ung ufør.
Les også:
– Helsefaglige vurderinger og uføretrygd: Sivilombudets nye uttalelse
– NAV-systemet fratar kvinner retten til trygdeytelser
– Uhensiktmessig hensiktmessighet i vilkår om uføretrygd
Utdaterte forarbeider
Forarbeidene gir uttrykk for den medisinske oppfatningen av diffuse og sammensatte sykdommer på 1990-tallet, ved å skrive at slike sykdommer «ofte [kan] overvinnes ved utdanning».1 Forarbeidene er utdaterte. I dagens samfunn er ME en alminnelig anerkjent sykdom. Ifølge Norsk Helseinformatikk (NHI) er ME ansett som en «alvorlig» kronisk utmattelsessykdom med «langvarig forløp».2 Det er denne forståelsen som må legges til grunn. Praksisen viser til en utdatert og utbredt mangel på forståelse og anerkjennelse av alvorlighetsgraden av ME. Nav må ta høyde for at formålet med forarbeidsuttalelsen – nemlig at slike sykdommer kan overvinnes ikke står seg for ME.
Jussformidlingen anerkjenner behovet for strenge kriterier. Likevel, er det svært problematisk at Nav ikke vektlegger søkerens fungeringsnivå i vurderingen av hvorvidt en sykdom er alvorlig. Vår erfaring er at sengeliggende ME-pasienter som ikke klarer å gjennomføre dagligdagse gjøremål ikke anses for å være alvorlig syke av NAV. Disse menneskene evner ofte ikke å arbeide eller opptjene pensjon, og burde derfor være omfattet av reglene i henhold til dens formål.
Stemplet som lat
Et annet problem ligger i kravene som stilles til at søkeren må dokumentere behandling før en kan få innvilget ung ufør-tillegg. Mange av våre klienter med ME opplever at deres manglende evne og fysiske begrensninger blir ansett som latskap av Nav. ME-pasienter som allerede har en utfordrende hverdag blir sykere av å måtte kjempe en kamp om å bevise at sykdommen deres er alvorlig nok, ved å gjennomføre behandlinger som gjør dem mer utmattet. Særlig for en diagnose med manglende kunnskap om effektiv behandling, blir kravet til dokumentasjon ofte skadelig.
Formålet med uføretrygd er å sikre inntekt til de som ikke er i stand til å arbeide. Dette omfatter flere ME-pasienter som ikke tas på alvor. Det er på tide at praksisen endres for å møte behovene til denne sårbare gruppen slik at de får den støtten de har krav på og er avhengig av.
- Ot.prp. nr. 8 (1996-97) side 14 ↩︎
- ME (Kronisk utmattelsessyndrom) – NHI.no lest den 30.04.24 ↩︎
