Skrevet av Mai Fen Fogelstrand, saksbehandler i JURK – Juridisk Rådgivning for Kvinner.

Dette er setningen som flere av våre klienter får høre når de velger å gå fra partneren sin. I mange tilfeller holder ekspartneren det han lover. 

Når man tenker på vold, er det ofte den rent fysiske volden vi tenker på. Vi ser imidlertid i vår saksbehandling at voldsbildet i mange saker er sammensatt, og at ulike typer vold aktualiseres i samme sakskompleks. Mange av våre klienter blir eller har blitt utsatt for både psykisk vold, fysisk vold, økonomisk vold og seksuell vold av sin partner.

Velferdsgoder og praktiske systemer er en viktig del av samfunnet og rettsstaten. Dessverre ser vi i noen tilfeller at disse systemene blir misbrukt for å utøve vold mot ekspartneren etter samlivsbrudd. Det skjer spesielt i tilfeller hvor det er felles barn involvert, hvor barnefar misbruker sine rettigheter knyttet til barnet for å fortsette kontrollen mot barnemor. 

I de fleste tilfeller harmonerer foreldres rettigheter og velferdsgoder med hverandre. En forelder som kan ha krav på barnebidrag kan alltid gå til NAV og be om hjelp til fastsettelse, uten at dette utgjør en form for negativ kontroll over den andre forelderen. Det kan være kjedelig for den som blir bidragspliktig, men det er likevel en del av et vanlig foreldresamarbeid. I dette innlegget ønsker vi imidlertid å belyse særegne tilfeller hvor barnefar misbruker systemet. Det er viktig å trekke skillet mellom et dårlig – men ikke voldelig – foreldresamarbeid, og et foreldresamarbeid preget av systematisk vold. 

Misbruk av reglene for foreldreansvar

Et eksempel som går igjen i vår saksbehandling er misbruk av reglene for foreldreansvar. I flere av disse sakene opplever våre klienter at barnefars motivasjon for å hindre mor fra å få foreldreansvar alene ikke nødvendigvis er begrunnet i et ønske om å ha en relasjon til barnet, men heller i at han ønsker å “lage et helvete” for mor. 

Samboende og gifte foreldre har automatisk delt foreldreansvar. Dette blir ikke endret automatisk ved skilsmisse eller brudd. Foreldrene må i utgangspunktet bli enige om foreldreansvaret, men i mange saker hvor det er en voldsdimensjon i bildet, er konfliktnivået for høyt. Hvis partene ikke blir enige, er det opp til domstolen å avgjøre spørsmålet om foreldrene skal ha delt foreldreansvar. En prosess i domstolen er svært ressurskrevende og dyrt, og i praksis er det også høy terskel for at en av foreldrene får foreldreansvaret alene. Mor må derfor som regel finne seg i delt foreldreansvar, og hun blir nødt til å innhente samtykke fra en kontrollerende ekspartner hver gang barna skal ha nytt pass, nytt bankkort, søke om skoleplass eller gjennomføre ulike medisinske inngrep. 

Når mor i disse sakene ikke får foreldreansvaret alene, ser vi at hun blir tvunget til å innhente samtykke fra en ekspartner som ikke ønsker å samarbeide. Blant annet møter vi klienter som forteller at barnefar med vilje gjør seg utilgjengelig, for eksempel ved å blokkere nummeret hennes eller å nekte å opplyse om flytting. I vår saksbehandling har vi også opplevd tilfeller hvor barnefar har flyttet til utlandet uten å oppgi sin nye kontaktinformasjon til mor. 

Les også
– Samvær og vold: Mor under stor risiko mot å oppfylle fars rett til samvær
– Ugyldighetsreglene i avtaleloven må oppdateres
– Vold: et effektivt virkemiddel for å skille seg rik

Vold og kontroll etter endt samliv

Et annet eksempel på at vold og kontroll fortsetter etter endt samliv er ved fastsettelse av barnebidrag. Foreldre kan få NAV til å fastsette barnebidrag når de ikke blir enige. Det er ingen begrensning på hvor ofte man kan kreve ny fastsettelse, så lenge man har råd til gebyret på 1277 kr. Hvis NAV skal foreta en ny fastsettelse må begge foreldrene betale gebyret. For at NAV skal endre bidragets størrelse må den nye beregningen gi en endring på mer enn 12 prosent. 

I vår saksbehandling har vi hørt om tilfeller hvor barnefar krever ny fastsettelse selv om det er klart at en ny beregning ikke gir en endring på mer enn 12 prosent. Mor opplever at han gjør det kun for å tvinge henne til å betale gebyret. Hvis hun ikke har råd til dette sitter hun igjen med gjeld. Det har også vært tilfeller hvor barnefar har oppgitt uriktige inntektsopplysninger, slik at det ser ut som at han har lavere inntekt enn han har. Dermed vil mor få mindre enn hun skulle hatt i barnebidrag, og hun forblir i en presset økonomisk situasjon.

– Det er synd at det rettslige rammeverket som skal være til barnets beste, kan bli brukt mot barnemor.

Eksemplene over er ikke ment til å kritisere regler og systemer som bidrar til stabile foreldrerelasjoner etter endt samliv. JURK ønsker likevel å belyse at det kan være enkelt å misbruke systemet for å utøve kontroll over en tidligere partner. Det er synd at det rettslige rammeverket som skal være til barnets beste, kan bli brukt mot barnemor.

For å kunne hjelpe kvinner som opplever at systemet misbrukes mot henne, er det viktig at offentlige instanser er klar over dette fenomenet. Derfor mener JURK at instanser som barnevern, familievernkontor, NAV og domstoler bør være klar over problematikken, slik at man kan motvirke at rettigheter knyttet til barnet blir en del av et langvarig voldsbilde for barnemor.