Av: Ane Jørdre Øybekk, Saksbehandler i JURK

Kvinner som lever i voldelige ekteskap opplever at voldsutøver lurer, presser og truer dem til å inngå avtaler hvor de frasier seg verdier de har krav på etter loven. Voldsutøveren kan på denne måten bruke vold til å øke sin egen formue, mens offeret i praksis ikke har noen mulighet til å få pengene sine tilbake. Dagens regelverk evner ikke å beskytte voldsutsatte kvinner og medfører at de må velge mellom å bli værende i et skadelig forhold, eller gå uten å eie mer enn nåla i veggen.

Ekteskapet skal være et fellesprosjekt

Utgangspunktet når ektefeller skiller seg, er at verdier som har blitt opparbeidet under ekteskapet skal deles likt mellom dem. Verdier som klart kan føres tilbake til midler den ene ektefellen hadde før ekteskapet, kan beholdes av denne. Dette sikrer at de fleste kommer ut av ekteskapet med noe mer enn nåla i veggen.

Ektefellene kan likevel velge å avtale seg bort fra hovedregelen, enten i en ektepakt eller ved en skifteavtale etter samlivsbruddet. Ekteskapslovens system forutsetter at begge parter frivillig blir enige om innholdet. Vår erfaring er at dette ofte ikke er tilfellet.

Trues til å signere

Gjennom saksbehandlingen får JURK høre fra kvinner som har blitt slått, kvalt, psykisk nedbrutt og som fratas kontroll over egen økonomi. Voldsutøveren utsetter konen sin for en rekke forskjellige trusler for å fremtvinge sin vilje og for å få henne til å frasi seg rettigheter. Kvinnene blir fortalt at «advokaten min vil ruinere deg hvis du ikke signerer», eller «signer, ellers dør du».

Noen voldsutøvere utnytter også hvis kvinnen har manglende kunnskap om språket og lovverket for å urettmessig øke sin egen eierandel. De forteller konen sin at «dette er et dokument kvinner i Norge er nødt til å skrive under på».I de verste tilfellene, ser vi at kvinner signerer bort egne midler verdt millioner.

Problemet med dagens ordning

En avtale som blir inngått under tvang, trusler eller vold er i utgangspunktet ugyldig. Men slik lovverket er nå, finnes det ingen kostnadseffektiv mulighet til å ugyldiggjøre en ektepakt eller skifteavtale som er et resultat av vold eller utnyttelse. Dersom ektefellen din påstår at avtalen var frivillig inngått, kan han i praksis tvinge deg til å reise et sivilt søksmål hvor det ligger på deg å bevise det motsatte.

Uansett hvor god eller dårlig kjennskap våre klienter har til rettssystemet, vet de én ting med sikkerhet: det er dyrt å gå til domstolene og det innebærer en enorm økonomisk risiko. Å ta saken til retten for å få verdiene de har krav på, er for de fleste ikke en reel mulighet.

I 2019 kostet det i gjennomsnitt kr 60 000 å få behandlet en én-dags sak i tingretten.[1] Dersom det er nødvendig med to dager i retten, koster det kr 150 000. Taper man saken, risikerer man i tillegg å måtte dekke motpartens saksomkostninger. Dette forhindrer sårbare kvinner fra å få verdier de har krav på, og svekker deres rettsikkerhet.

Fri rettshjelpsordningen må utvides

En måte å styrke rettssikkerheten til disse kvinnene på, er gjennom fri rettshjelpsordningen. I Norge kan enslige som tjener under 320 000 kroner i året før skatt, i noen tilfeller få fri rettshjelp. Da vil staten betale store deler av advokatutgiftene. Det å reise sak for domstolen for å ugyldiggjøre en avtale du ble truet til å inngå, er ikke et av tilfellene hvor du får fri rettshjelp. Dette må endres.

Rettshjelpsordningen er for tiden under revideringen hos Justis- og beredskapsdepartementet og et nytt lovforslag skal komme på bordet våren 2023. JURK mener at rettssikkerheten til voldsutsatte må prioriteres i det nye lovforslaget.

Voldsutøveren vinner

Slik ordningen er nå kan man gifte seg med noen, true dem til å inngå en avtale om det økonomiske forholdet, for så å skille seg og kreve avtalen realisert. Så lenge man gjør dette mot en som ikke har råd til advokat, er dette en enkel oppskrift på å skille seg rik. Hverken loven eller domstolen beskytter kvinner i tilstrekkelig grad mot den økonomiske kontrollen de utsettes for i voldelige ekteskap. Det er kun voldsutøveren som vinner på dette.

[1] https://www.advokatbladet.no/domstolkommisjonen/sakskostnadshopp-pa-92-prosent-siste-tiar/154191