Av Tuva Donali Storengen, saksbehandler i Jussbuss

I et innlegg på Facebook 10. august 2026 skriver Sylvi Listhaug: «FrP mener det er på tide å ta grep: ansattes trygghet skal prioriteres foran innsattes rettigheter». I samme innlegg skriver hun at «[d]e innsatte blir også tøffere og farligere». Innlegget ble publisert i forbindelse med Listhaugs besøk i Romerike fengsel, Ullersmo avdeling. Jussbuss mener uttalelsene er unyanserte og problematiske. De er likevel med på å aktualisere viktige spørsmål knyttet til norske fengslers bemanningsutfordringer, og konsekvensene dette har for de innsatte og ansatte.
De siste årene har isolasjon av innsatte grunnet utilstrekkelig bemanning økt kraftig.1 Isolasjon innebærer begrensninger i den innsattes rett til sosialt fellesskap av ulikt omfang. Jussbuss erfarer at innsatte kan bli låst inn på cellene sine hele dager, uten at dette skyldes egen atferd, men heller bemanningsmessige forhold. Dette har alvorlige konsekvenser for de innsattes rehabilitering og tilbakeføring til samfunnet.
Les også: Åtte timer fellesskap må være minstestandarden
Konsekvensene for innsatte og ansatte
I Listhaugs Facebook-innlegg oppstiller hun innsattes rettigheter og ansattes trygghet, som uforenelige motpoler. Jussbuss mener uttalelsen bygger på en problematisk tilnærming til hvordan fengsler skal håndtere lav bemanning. Innsattes rettigheter og ansattes trygghet er gjensidig avhengige hensyn. I Sivilombudets særskilte melding til Stortinget om innlåsing og faktisk isolasjon i fengslene fra 2025, skriver Sivilombudet at «økt frustrasjon og sinne over innlåsingsrutinene kunne bidra til konflikter mellom innsatte og ansatte, som i en del tilfeller førte til trusler eller vold mot ansatte».2 Sivilombudet viser også til ansattes beskrivelser av den følelsesmessige belastningen av å være vitne til effekten isolasjon har på innsatte. Ivaretakelse av innsattes rettigheter er altså avgjørende for en trygg og konfliktforebyggende hverdag i fengselet.
Isolasjon grunnet bemanningsmessige forhold innebærer at selv innsatte som følger fengslets regler, utsettes for de alvorlige helsekonsekvensene isolasjon medfører. I Sivilombudets melding vises det blant annet til følgende fysiske og psykiske symptomer: hjertebank, skjelving og søvnløshet samt depresjon, aggresjon, akutt psykose og panikklidelse. Jussbuss er daglig i kontakt med innsatte i mange av landets fengsler og erfarer frustrasjonen omfattende isolasjon medfører. Det oppleves som en dobbeltstraff å isoleres på cellen uten at dette skyldes egen atferd. Dette medfører et oppdemmet sinne og maktesløshet hos flere innsatte, som utløser konflikter med de ansatte. Innsatte vi har pratet med omtaler også økt risiko for selvskading og selvmord, særlig blant de mest sårbare innsatte. Listhaugs uttalelse om at innsatte blir farligere, må derfor nyanseres ut fra rammene for rehabilitering de møter under soningen. Det er nettopp omfattende isolasjon som bidrar til aggresjon og konflikt.
Les også: Noe må endres før vi mister flere enn Jonatan
Hvem ønsker vi som nabo?
Ivaretakelse av de innsattes rett på fellesskap er ikke bare avgjørende for de ansatte og innsatte, men også for samfunnet for øvrig. Når Sylvi Listhaug skriver at ansattes sikkerhet og trygghet alltid skal gå foran innsattes rettigheter, synes uttalelsen i liten grad å ta høyde for de langsiktige konsekvensene av å krenke innsattes rettigheter. Uttalelsen reiser spørsmålet om hvem vi ønsker som fremtidig nabo. De fleste innsatte i Norge soner dommer som innebærer at de, før eller siden, skal tilbake til samfunnet igjen. Det forsterker det samfunnsmessige behovet for rehabilitering i fengslene. Dette behovet blir ikke møtt ved at de innsatte låses inne på cellen flere timer i døgnet.
Les også: «Jeg vil rehabiliteres, men det er jo umulig når jeg sitter i fengsel»
Isolasjon grunnet vedvarende bemanningsmessige forhold utgjør en trussel mot norske fengslers rehabiliterende funksjon, og innsattes tilbakeføring til samfunnet. Vi trenger konstruktive samtaler om hvordan celledørene kan åpnes, ikke Facebook-retorikk basert på unyanserte formuleringer. Verken ansatte, innsatte eller samfunnet ellers er tjent med fremstillinger om at innsattes rettigheter og ansattes trygghet utelukker hverandre.
Les også:
- Menneskerettighetene er ikke en del av en perfekt storm
- Rettslige brister i norske fengsler
- Fengslenes svar på psykiske problemer – isolasjon og manglende helsehjelp
- På tide med en kritisk gjennomgang av norsk isolasjonspraksis?
