Skrevet av Hardeep Singh Bains, medarbeider i Jussbuss.

Fra 1. januar 2025 skal det opprettes en førstelinjetjeneste for rettshjelp i fengsler. Per dags dato finnes det ikke en tilgjengelig andrelinjetjeneste for fengselssakene av størst velferdsmessig betydning. En forutsetning for en effektiv førstelinje er at det eksisterer en andrelinje. Det må tilbys fri rettshjelp i saker om isolasjon og andre tvangsinngrep under straffegjennomføring.

NOU 2020:5 Likhet for loven er best kjent for å ha dannet utgangspunktet for de kommende endringer i rettshjelpsloven, men utredningen foreslår også tiltak utover rettshjelploven. De foreslåtte endringene i rettshjelpsloven vil bidra til å tilgjengeliggjøre en andrelinjetjeneste for rettshjelp.

I NOU-en skriver flertallet at en førstelinjetjeneste for rettshjelp bør utredes nærmere. Sommeren 2023 utredet en arbeidsgruppe nedsatt av justis- og beredskapsdepartementet hvordan en slik tjeneste skal utformes. 

Rettshjelp som andrelinjetjeneste

Forslagene til endringer i rettshjelpsloven og arbeidsgruppens forslag til hvordan en førstelinjetjeneste er begge svært gode. De vil på hver sin måte bidra til å øke rettssikkerheten til vanskeligstilte. Flere får tilgang til fritt rettsråd og sakførsel i andrelinjetjenesten gjennom rettshjelpsloven, og flere får tilgang til rask rettsavklaring og rettsavklaring gjennom førstelinjetjenesten. En stor del av førstelinjetjenestens arbeid vil være å sortere hvilke saker som bør følges opp videre, herunder å henvise sakene til riktig instans.

Førstelinjetjenesten kan sammenlignes med en legevakt. Dersom avanserte behandlinger, som eksempelvis kreftbehandling, ikke kan henvises til sykehusene står legevakta overfor et stort problem. Enten må de gi opp på kreftpasientene, eller kun hjelpe kreftpasientene. Uavhengig av hvordan legevakta avgrenser, vil tilbudet være dårlig og ikke i praksis være en førstelinje. Førstelinjetjenestens effektivitet er avhengig av andrelinjetjenesten.

På samme måte er en andrelinjetjeneste godt tjent med en førstelinjetjeneste. Dersom legevakta ikke hadde eksistert, ville akuttavdelingen ved sykehusene antagelig vært svært overbelasta. Samtidig ville sykdomsdiagnoser som kunne blitt løst raskt bli behandlet ineffektivt.

Innsattes tilgang på andrelinjetjeneste

I rettshjelpens verden kommer dette prinsippet på spissen ved rettshjelpstilbudet for innsatte i saker om straffegjennomføring. Fra og med 1. januar 2025 etableres det en førstelinjetjeneste for rettshjelp i fengsel. Samtidig er andrelinjetilbudet tilnærmet ikke-eksisterende. 

De aller færreste innsatte har råd til å engasjere privatpraktiserende advokater. En innsatt som har mulighet til å jobbe fem dager i uka, tjener 21 580kr i løpet av 2024, og enda mindre dersom hen blir isolert. Dersom den innsatte bruker hver eneste krone hen tjener i løpet av et år på rettshjelp, har hen etter offentlig salærsats råd til under 18 timer med rettshjelp. Å betale for rettshjelp er totalt uaktuelt for de aller fleste innsatte.

For å sikre en effektiv førstelinjetjeneste for rettshjelp i fengsel, må en andrelinjetjeneste være et tilgjengelig alternativ.

Les også
– Rettslige brister i norske fengsler
– Nærhetsprinsippet gjelder også for kvinnelige innsatte
– Advokatordning i norske fengsler fra 2025 – en etterlengtet ordning

Behov for utvidelse av den frie rettshjelpen

NOU 2020:5 søker å utvide hvilke rettsområder som omfattes av rettshjelpsordningen. Proposisjonen er rett rundt hjørnet. I NOU-en foreslås det å skille ut ikke-behovsprøvde saker fra rettshjelploven. Det er underordnet hvorvidt fri rettshjelp i saker om isolasjon og tvangsinngrep under straffegjennomføring reguleres i rettshjelploven eller straffegjennomføringsloven. Det viktigste er at rettsikkerheten til hele samfunnet ivaretas. Da må det tilbys fri rettshjelp i saker om isolasjon og andre tvangsinngrep under straffegjennomføringen.

I en hel rekke tvangsinngrep fra det offentlige tilbys fri rettshjelp, uten behovsprøving og uten egenandeler. Dette gjelder ikke for saker om isolasjon og andre tvangsinngrep fra det offentlige under straffegjennomføring. Isolasjonspraksisen i Norge er sterkt kritisert, og innsatte i Norge er blant toppen av selvmordsstatistikken i Europa. Isolasjonspraksisen vår er et gigantisk rettssikkerhetsproblem, og gjennom dagens systemer tilbys ikke engang rettshjelp.