Skrevet av Kajsa Zeiner-Henriksen, saksbehandler i Jussformidlingen.

En trygghetsordning få får tilgang til

For dem med alvorlige og varige sykdommer fra ung alder kan det være en kamp å få den tryggheten de har krav på gjennom ung uføretrygd. Mange opplever å bli avvist fordi dokumentasjonskravene er så strenge at de nesten er umulige å oppfylle.

Dokumentasjonskrav som stenger døren for mange

Ung uføretrygd gis kun til dem som ble uføre på grunn av en alvorlig og varig sykdom før de fylte 26 år og hvor dette er klart dokumentert. Kravene til dokumentasjon er langt strengere enn for andre trygdeytelser.

I Jussformidlingen bistår vi flere som har fått avslag på ung uføretrygd. Vi ser tydelig hvordan det strenge dokumentasjonskravet ofte fører til urimelige avslag, til tross for medisinsk dokumentasjon og reell uførhet.

På tvers av politiske skillelinjer er det en tydelig felles målsetning: flest mulig skal være i arbeid. Allerede fra ung alder lærer vi at suksess i arbeidslivet er nøkkelen til et godt liv. Dette samfunnspresset gjør at mange unge vegrer seg for å erkjenne at helsen ikke er forenlig med deltakelse i arbeidslivet. De presser seg dermed til å stå i jobb, til tross for at de i realiteten aldri var friske nok. Arbeidsmoralen blir et hinder for trygghet.

Når man til slutt innser at man ikke klarer å arbeide, kan det vise seg at NAV mener det er «for sent» for å få godkjent ung uføretrygd. Hadde man bare gitt opp tidligere – og ikke forsøkt å holde seg i arbeid til tross for sykdommen – kunne man fått den trygdeytelsen man egentlig hadde krav på hele tiden.

Les også:

• Ferdigprodusert juss: Når forvaltningen står for rettsutviklingen  
• Forskjellsbehandling av pasienter som mottar trygdeytelser
• Syk og tvunget på sosialhjelp

Et system som straffer innsatsvilje

Det er sjeldent nok at leger vurderer det som sannsynlig at man har vært for syk til å jobbe før fylte 26 år. Ifølge Nav, burde man vist til hyppigere legebesøk og gjennomgåtte behandlinger som bekrefter at man hverken er eller har vært arbeidsfør. Det strenge dokumentasjonskravet utgjør dermed en barriere som hindrer unge i å prøve seg i arbeidslivet uten å risikere å miste retten til garantiordningen. I stedet for å bli anerkjent for arbeidsinnsatsen, risikerer man altså å bli straffet for å ha forsøkt å stå i jobb så lenge som mulig.

Stigma knyttet til uførhet og det å ikke være i arbeid gjør det ekstra vanskelig å erkjenne sine begrensninger. Frykten for å bli sett på som lat eller svak får mange til å presse seg i jobb, heller enn å be om nødvendig støtte. Samtidig som stigmaet gjør det vanskelig å be om hjelp, gjør det strenge beviskravet det enda vanskeligere å få den støtten man trenger.

Dokumentasjonskravet er urealistisk. Vi i Jussformidlingen mener at en mer fleksibel og helhetlig tilnærming som tar hensyn til stigma og sykdommens natur, vil forhindre unødvendige avslag og gi bedre støtte til de sårbare som virkelig trenger det. Trygghet må ikke være forbeholdt de med perfekt dokumentasjon.