Skrevet av Camilla Flandorfer, jurist i Gatejuristen

Mottakere av trygdeytelser som oppholder seg i institusjon, blir behandlet ulikt, avhengig av om innleggelsen er somatisk begrunnet eller om innleggelsen gjelder psykiatri og rus. Personer som har vært utsatt for en trafikkulykke med behov for et langvarig rehabiliteringsopphold ved somatisk sykehus, beholder sin uføretrygd, i motsetning til personer som innlegges ved behandlingssteder for rus og psykiatri.   

Kirkens bymisjon, Gatejuristen gir rettshjelp til klienter som har eller har hatt et rusproblem. Vi erfarer at denne forskjellsbehandlingen fører til at pasientene får mindre ut av behandlingen og i noen tilfeller må avbryte den helt av økonomiske grunner. Forskjellsbehandlingen mellom pasienter med somatiske sykdommer og pasienter med rus- og psykiatri-problematikk er diskriminerende og ubegrunnet.  

Lovgiver har ikke begrunnet forskjellsbehandlingen 

En rekke folketrygdytelser reduseres når mottakeren oppholder seg i en institusjon med fri kost og losji under offentlig ansvar. Hovedregelen i folketrygdloven § 12-19 er at uføretrygd og alderspensjon reduseres ved langtidsopphold med 86 % av ytelsen etter en gitt periode. Ytelsene gis uten reduksjon i innleggelsesmåneden og de tre påfølgende månedene. Deretter reduseres ytelsen som nevnt.  

Ved somatiske sykehusavdelinger gjør folketrygdloven unntak i bestemmelsen om reduksjon i pensjonsytelsene for mottakere av blant annet uføretrygd og alderspensjon. Av forarbeidene til loven fremgår ikke hvorfor det gjøres en forskjell ved innleggelse i somatiske sykehus i forhold til innleggelse ved psykiatriske statlige institusjoner eller private institusjoner med statlige avtaler.¹

Det finnes unntak fra reduksjon av pensjonsytelser i de tilfellene det kan dokumenteres forsørgelse av barn eller ektefelle og ved utgifter til bolig. Det kan da gis et ekstra tillegg inntil tre måneder av gangen. 

Unntaket i folketrygdloven om retten til å beholde mer av uføretrygden ved dokumenterte utgifter til bolig og/eller forsørgelse, tolkes strengt. Det er ofte i praksis utgifter til bolig man selv eier som er omfattet. Svært mange av Gatejuristens klienter kan dermed ikke benytte seg av dette unntaket, da de fleste leier bolig. 

Generell begrunnelse for reduksjon i offentlige ytelser ved innleggelse i institusjon 

Reglene om reduksjon av ytelsene fra NAV er generelt begrunnet med at det ikke er rimelig at en stønadsmottaker skal kunne motta uavkortet ytelse over lang tid, samtidig som staten betaler kost og losji. Videre skal ingen kunne «berike» seg på det offentliges bekostning og opparbeide seg formue under innleggelse. 

Vår erfaring er ikke at denne pasientgruppen ville fått mulighet til å opparbeide seg en formue på statens bekostning, men derimot ville de fått et bedre utgangspunkt for å kunne ruste seg for livet etter behandlingen. Det foreligger heller ingen god begrunnelse for at en eventuell mulighet for å opparbeide seg formue skal være større for somatiske pasienter enn for pasienter med rusproblematikk.  

Gatejuristen mener det er uheldig at ulike pasientgrupper behandles ulikt av staten og at dette bryter med kravet om likebehandling. Ordningen rammer personer med rus- og psykiske lidelser, og oppleves å forsterke allerede eksisterende stigmatisering i samfunnet.  

Personer med rus- og psykiske lidelser har også ofte somatiske lidelser. Dødsrisikoen er større enn befolkningen for øvrig, ikke bare på grunn av overdoser og selvmord, men også på grunn av omfattende somatiske sykdom. De fleste personer med rus- og psykiatri lidelser dør faktisk av somatisk sykdom. Dette har sammenheng med fattigdom, sosial marginalisering, livsstilsfaktorer, men også mangelfull oppfølging og behandling i helsevesenet.²

Konsekvensen kan være at pasienter ikke fullfører behandlingen 

Gatejuristen erfarer dessverre at pasienter med behov for institusjonsopphold knyttet til rus og psykiatri opplever store bekymringer omkring sin økonomiske situasjon, noe som er uheldig for et godt behandlingsresultat. Behandlingen er tverrfaglig, og tar på mange måter utgangspunkt i hele livssituasjonen. Innleggelsene kommer ofte på et tidspunkt hvor man erkjenner behovet for å få hjelp til rusmestring. Ved innleggelsene er pasientene derfor ofte innstilt på endringer, og kan ta tak i viktige beslutninger knyttet til livets øvrige problemstillinger som blant annet økonomi og bolig.  

Gatejuristens erfaring er at klientene selv opplever regelverket som urettferdig og diskriminerende. Ofte fører det til at pasientene skriver seg ut før behandlingen er fullført, noe som gjør at resultatet av oppholdet kun blir symptomlindring, fremfor varig bedring.   

De samfunnsøkonomiske kostnadene ville sannsynligvis blitt mindre om pasientene fikk økonomisk ro til å fullføre behandlingsoppholdet, fremfor å måtte skrive seg ut for tidlig. Når man vet at veldig mange pasienter med rusproblematikk dør av somatiske lidelser vil et fullført behandlingsopphold faktisk kunne føre til reduserte dødsfall.  

Les også:

• Syk og tvunget på sosialhjelp

• Skal høyere utdanning stå til hinder for ung ufør-tillegg?

• Renter som glipper, renter du aldri får 

Kutt i uføretrygd vanskeliggjør samvær med barn og muligheter til å finne bolig på leiemarkedet 

Gatejuristen kan vise til flere tilfeller hvor kutt i uføretrygden under innleggelse rammer hardt og mot sin hensikt. En av sakene gjaldt en klient som hadde to mindreårige barn som ble ivaretatt av barnevernet under innleggelsen. Det var avtalt fast samvær en til to ganger pr. uke, og barna oppholdt seg i en annen by. Klienten hadde under innleggelsen utgifter til reise, aktiviteter med barna, mat under samvær for å kunne gjennomføre samværet, både rent faktisk, men også på en verdig måte. NAV anså imidlertid ikke samværet som forsørgelse, og utgiftene i forbindelse med samværet ble derfor ikke dekket. I realiteten var utgiftene nødvendige som en del av forsørgelsen.   

Manglende dekning av utgifter ved gjennomføring av samvær (kombinert med avkortet uføreytelse) vil både kunne forhindre samværet, men også bidra til en forsinket tilbakeføring av barna til hjemmet etter institusjonsoppholdet.  

I en annen sak var klienten godt i gang med et vellykket rehabiliteringsopphold. I god tid før utskrivelsen ønsket vedkommende å finne seg et sted å bo etter endt innleggelse. Klienten søkte om å få utbetalt sin uføretrygd de tre siste månedene av sitt opphold for å kunne spare til depositum, altså å slippe reduksjon i uføreytelsen de siste tre månedene. Søknaden ble avslått med begrunnelse at det kunne søkes om depositumsgaranti. Dette er imidlertid noe mange utleiere ikke godtar. Klienten kontaktet mer enn 30 utleiere, men ingen ønsket å leie ut til personer med depositumsgaranti fra NAV. Resultatet ble dessverre at klienten skrev seg ut før behandlingen var ferdig.   

Gatejuristen har flere eksempler på at klienter må søke om sosialstønad for å ha penger til hjemreise ved permisjon, fremfor at de kunne betalt kostnaden selv av sin uføretrygd. Trekk i uføretrygd under innleggelse er ikke en ukjent problemstilling for lovgiver, og har vært gjenstand for diskusjon uten at endringer har blitt foretatt. Det er lett å tenke at denne samfunnsgruppen blir glemt.   

På tide med lovendring som sikrer likebehandling mellom ulike pasientgrupper 

Forarbeidene viser at det fra ulike hold har blitt bedt om en utredning for å vurdere riktigheten av forskjellsbehandlingen, uten at dette er tatt opp til behandling. Et argument har vært at opphold i psykiatrien og i rusinstitusjoner ofte varer lengre enn somatiske opphold, men i forhold til samfunnsmessige kostnader er argumentet lite vektig.  

Viktige velferdsmessige prinsipper tar utgangspunkt i blant annet menneskeverd, solidaritet, rettferdighet, likebehandling, personlig frihet, selvbestemmelse, valgfrihet, rettssikkerhet, forutsigbarhet og åpenhet.   

Gatejuristen mener tiden er inne for å fremme forslag til lovendring for å sikre likebehandling, uavhengig av hvilken lidelse som krever institusjonsbehandling.  Gatejuristen vil foreslå at det ved lengre opphold, være seg i somatisk eller psykiatrisk-/rusinstitusjon, i stedet vurderes en mindre egenandelbetaling som er lik for alle pasientgrupper. Den kostnadsfrie lengden bør være romslig, da den samfunnsnyttige fordelen kan redusere kostnaden på sikt.   

Fredag 5. desember 2025 satt arbeids- og inkluderingsminister, Kjersti Stenseng (Ap), ned et utvalg som over to år skal gjennomgå folketrygdloven og foreslå forbedringer. Dette kan jo være en gyllen anledning.  

FOTNOTER

1. Ot.prp. nr. 8 (1996-1997) Om endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover (oppfølging av velferdsmeldingen).  ↩︎
2.  Helsa til folk med psykiske lidelser og rusmiddellidelser må bedres | Tidsskrift for Den norske legeforening  ↩︎