Skrevet av Agathe Brautaset Waage, Thea Myhrer, Tuva Jacobsen, Ingeborg Kløve og Sareedo Adam Roble Ali, saksbehandlere i JURK – Juridisk rådgivning for kvinner
Kombinasjonen av lite forskning på kvinnehelse og ulovlige høye krav fra NAV på dokumentasjon av sykdommer gjør at kvinner mister retten til trygdeytelser. Dette er et likestillingsproblem.
JURK bistår mange klienter som lider av typiske kvinnesykdommer i klageprosessen i NAV og Trygderetten. Mange av dem kjemper for å få trygdeytelsene de har krav på, men blir møtt av manglende vilje og forståelse hos NAV.
Det er strenge krav for å få innvilget blant annet arbeidsavklaringspenger (AAP), uføretrygd og ung ufør-tillegg. Man må blant annet ha en varig sykdom, der sykdomsbegrepet er vitenskapelig basert og allment anerkjent i medisinsk praksis.
Kvinner er overrepresenterte i den store gruppa pasienter med medisinsk uforklarte plager og symptomer. Tradisjonelt sett har man forsket lite på kvinner, og forskningsresultater om menn har blitt antatt å også gjelde kvinner. I dag vet vi at kjønn har betydning for helse, og at kvinner og menn rammes ulikt av sykdom. Forskningen på kvinnehelse og typiske kvinnesykdommer, som ME, endometriose og fibromyalgi, henger etter. Som et resultat av dette tar det lenger tid å få en riktig diagnose på disse sykdommene. I gjennomsnitt må kvinner vente syv år på en endometriosediagnose.
Når våre klienter ikke får påvist klare diagnoser, som også skyldes manglende forskning på typiske kvinnesykdommer, er det vanskelig å vise at det er snakk om en alvorlig nok sykdom til å være kvalifisert for trygdeytelsen.
Nå må stortinget satse på og øke midlene til kvinnehelseforskning.
I mars i år foreslo et regjeringsoppnevnt utvalg at klage- og ankesystemet til NAV skal endres (NOU 2023: 11). Denne NOU-en viser at NAV i verste fall bryter folketrygdloven i sin saksbehandling. I norsk rett kan det ulovfestede kravet til bevis i sivile saker, enklest forklares som at noe må bevises med mer enn 50 % sannsynlighet. Enda enklere forklart: Du må dokumentere med ca. 51 % at du er syk eller har nedsatt arbeidsevne. NAV opererer derimot med et nærmest absolutt dokumentasjonskrav, som innebærer at NAV avslår søknader fordi bestemte dokumenter, for eksempel en arbeidskontrakt, ikke er fremlagt. Noen får også avslag fordi de ikke har en spesifikk diagnose. Med andre ord krever NAV nesten 100 % bevis, altså et høyere krav enn det alminnelige kravet i sivile saker. NAVs praksis kan ha ført til at mange kvinner som lider av typiske kvinnesykdommer har gått flere år uten offentlig stønad, selv om de kan sannsynliggjøre at de ikke klarer å stå i arbeid.
Slik kan manglende forskning gjøre kvinner til tapere i NAV-systemet.
Vi har erfart at kvinner får avslag på ung ufør-tillegg fordi NAV ikke tar hensyn til den lange diagnosetiden på enkelte kvinnesykdommer. En klient fikk avslag på ung ufør, fordi diagnosen endometriose ble satt etter at hun fylte 26 år, selv om hun hadde hatt smerter og vært under utredning i over 10 år. At hun hadde legejournaler som viste til hennes svært omfattende sykdomsbilde som hun hadde hatt over lengre tid, ble ikke hensyntatt i NAVs vurdering av om kvinnen var «alvorlig» syk før hun fylte 26 år.
Velferdsstaten skal gi oss et sikkerhetsnett i de tilfellene hvor vi ikke klarer å jobbe, slik at vi likevel kan leve verdige liv. Men slik NAV opererer i dag blir kvinner sviktet. Dette har enorme konsekvenser for brukere i NAV-systemet, som også er personer som gjerne er i sårbare situasjoner der de har lite penger og/eller er i livskrise.
Hvis NAV fortsetter med det ulovlig strenge dokumentasjonskravet, og stortinget ikke bevilger nok penger til forskning på kvinnehelse, vil kvinner fortsatt være tapere i NAV-systemet.
