Skrevet av Kristine Sørensen Løberg, saksbehandler i Jussformidlingen.
Se for deg at du skulle fått innvilget trygd fra 2018, men bare får innvilget trygd fra 2021. Nav behandler klagen din og fatter nytt vedtak om etterbetaling av trygd fordi de ser at du oppfylte vilkårene i 2018. Du får ubetalt differansen i trygd som du skulle hatt fra 2018. Rentene, derimot, som vokser i mellomtiden, må du stort sett se langt etter.
Endringen i regelverket
Før 1. januar 2009 eksisterte det ingen regler i folketrygdloven som regulerte betaling av renter ved etterbetaling av trygd. Skulle en kreve renter, måtte dette baseres på alminnelige erstatningsrettslige regler. Etter 2009 fikk en regler i folketrygdloven § 22-17 som gjaldt adgangen til å få renter ved etterbetaling av trygd. Rentesatsen skal utgjøre halvparten av rentesatsen etter forsinkelsesrenteloven som i dag er på 12,5 prosent.1 Med andre ord utgjør rentene for etterbetaling av trygd bare 6,25 prosent.
Når rentesatsen allerede er redusert til det halve, er spørsmålet hvorfor det skal være så vanskelig å få tilkjent renter. Når trygdeutbetalingen har blitt feil er det klart at etterbetalingssummen kan være av betydelig størrelse. Rentesummen blir som følge av dette også vesentlig. La oss spinne videre på eksempelet presentert innledningsvis:
Etter det nye vedtaket får du etterbetalt trygd fra 2018 med kr 400 000 for hvert år, totalt kr 1 200 000. Med en rentesats på 6,25 prosent, utgjør rentene kr 156 347,66. Hvorfor er terskelen for å få tilkjent krav på renter så høy når Nav har gjort feil? Det er jo ikke slik at staten lar de som får trygdeytelser på feil grunnlag slippe billig unna i en tilbakebetalingsprosess.
Folketrygdlovens regler om etterbetaling er omfattende og vanskelige å forstå, og er derfor ikke lett tilgjengelig for folk flest. Dette kan ramme trygdemottakere. Mange er ikke klar over at de faktisk kan ha krav på renter, og Nav informerer heller ikke om retten til renter uoppfordret. Dette er et åpenbart problem, da det underminerer trygdemottakerens rettigheter.
Vilkår for utbetaling av renter ved etterbetaling av trygd
Et første vilkår for renter er at det må gjelde en etterbetaling av trygd. Dette innebærer et krav om at trygdeytelsen skulle ha blitt gitt ved en tidligere anledning eller at størrelsen på ytelsen skulle vært annerledes. Dersom Nav har gjort feil, vil dette i utgangspunktet danne grunnlag for å tilkjennes renter. Nav kan ha gjort feil i utregningen, latt være å informere eller gitt misvisende opplysninger til trygdesøkeren. Dette kan ha påvirket trygdesøkeren sine muligheter til å søke korrekt trygd.
Klageprosessen ved gal utbetaling av trygd er ofte lang, særlig om saken går til Trygderetten. Dersom det viser seg at utbetalingen er feil, gir dette i utgangspunktet ikke rett til renter. Dette er et bevisst valg fra lovgiver, og en kan spørre seg om begrunnelsen for denne slutningen. Resultatet er imidlertid sikkert: Staten betaler mindre penger til de som trenger det mest, og sparer samtidig penger på lovverket.
Les også:
Renten sin funksjon og rimeligheten i rentebildet
I det økonomiske systemet skal renter kompensere for at noen har disponert over kapitalen din. I praksis har staten lånt pengene en annen hadde krav på uten å bli pålagt å betale renter. Det er litt som om du ikke skal få renter av banken om du setter pengene dine inn der. Uten renter taper du i praksis penger fordi verdien på hver krone senkes år for år.
Renter fungerer dessuten som et insentiv for Nav til å gjøre ting korrekt fra starten av. Når Nav slipper å betale renter, gir dette lite økonomisk motivasjon til å rette opp feil raskt.
Jussformidlingen mener dagens renteordning er grunnleggende feil. Det er urettferdig at forvaltningen er vernet mot rentekrav i tilfelle hvor praktiske eller tekniske feil fører til en forsinket eller feil utbetaling. Ordningen må mykes opp, og terskelen for å tilkjennes renter etter feil gjort av Nav må senkes.
- folketrygdloven § 22-17 ↩︎
