Skrevet av Maria Jacobsen, styremedlem i Rettspolitisk forening (Rpf).
I årets valgkamp har det vært stort fokus på ungdomskriminalitet, og mange partier har viet mye taletid til hvordan Norge bør gå fram for å løse det som menes å være en «drastisk økning» i ungdomskriminaliteten.
Særlig høyresiden har omtalt denne «drastiske økningen» når de har tatt til orde for å senke den kriminelle lavalderen fra 15 år til 14 år. Her kan man stille spørsmål ved om denne statistikken faktisk gir et reelt bilde av dagens kriminalitetsnivå – men det blir temaet for en annen kronikk.
Hovedargumentet er uansett at trusselen om fengselsstraff vil skremme barn fra å begå kriminalitet. Men hva vil vi oppnå med å sette så unge barn i fengsel, når vi vet at det ikke fungerer?
Eksempelet Danmark
Da Danmark senket kriminell lavalder fra 15 til 14 år fra 2010 til 2012, gikk ikke ungdomskriminaliteten ned. Studien viste at de som faktisk ble stilt for retten, hadde større sannsynlighet for å begå nye lovbrudd enn jevnaldrende som i stedet fikk hjelp av sosialtjenesten.
Danskene lærte av denne erfaringen. De hevet den kriminelle lavalderen opp til 15 år igjen i 2012.
-Men hva vil vi oppnå med å sette så unge barn i fengsel, når vi vet at det ikke fungerer?
Ingen 14-åring vil være «den vanskelige»
Vi vet også at de fleste barna som begår kriminalitet kommer fra vanskelige livssituasjoner. Ingen 14-åring vil være «den vanskelige». Mange av barna lever under fattigdomsgrensen og har tidligere hatt kontakt med barnevernstjenesten. En norsk studie fant at så mange som 38 % av norske innsatte hadde hatt kontakt med barnevernet i oppveksten, og 81 % rapporterte minst én alvorlig negativ barndomsopplevelse, som vold, overgrep eller omsorgssvikt.
Forebygging og rehablitering foran straff?
Samfunnet har mange verktøy for oppfølging av barn, gjennom barnevern, konfliktråd, ungdomsoppfølging og behandlingsinstitusjoner – verktøy som fokuserer på rehabilitering fremfor straff. Ved å styrke disse tiltakene kan vi hjelpe disse få barna som begår kriminalitet inn på rett spor.
Les også:
Hvis vi først skal straffe dem – hva er det som egentlig møter disse barna i fengselet?
Gjennom det siste året har både innsatte og ansatte i kriminalomsorgen ropt varsko om uholdbare sonings- og arbeidsforhold. Sivilombudet har kommet med flere knusende rapporter om menneskerettighetsbrudd som skjer daglig i norske fengsler. Mangel på ansatte gjør at innsatte ikke får tilstrekkelig helsehjelp, økt bruk av isolasjon og mindre fokus på rehabilitering.
Spørsmålet er derfor om disse partiene virkelig ønsker å dra sårbare 14-åringer inn i kriminalomsorgens kaos.
