Soning på vent – Livet på vent

Innlegget er skrevet av Anette Bergland, Styremedlem i Rettspolitisk forening.

Køer i justissektoren skaper uforutsigbarhet for alle som har vært involvert i en kriminell handling, og hemmer vedkommende sin mulighet til å komme seg videre i livet. Det er ikke mange år siden det var lange soningskøer i Norge, og disse køene har derfor vært en uttalt prioritet. Dette så vi resultatet av da køen nylig ble avviklet. I diskusjonene rundt soningskøene ble det imidlertid ikke tatt høyde for køen inn til domstolene. Den reelle tiden mennesker må sette livet sitt på vent kan derfor være mye lengre enn hva tallene på antall i soningskø tilsier.

Som en del av ABE-reformen foreslår regjeringen nå ytterligere kutt i midlene til domstolene. Til sammen har domstolene blitt kuttet med 62 årsverk siden 2016 [1]. En PARAT-rapport fra tidligere i år konkluderte med at kuttene i domstolene som følge av ABE-reformen svekker både tilliten og kvaliteten i domstolene [2]. Riksrevisjonen konkluderte i sin rapport, som kom ut 22 oktober i år, at forsinkelsen hos domstolene kan gå ut over rettsikkerheten [3]. Videre konkluderes det i den samme rapporten at en av årsakene til denne forsinkelsen, er at antallet årsverk er færre enn hva saksmengden krever.

Det er ingen grunn til å tro at de ytterligere kuttene som har blitt foreslått vil bedre denne situasjonen. Tallene fra Kriminalomsorgen på antall i soningskø, speiler derfor ikke realiteten. Køen inn til domstolene resulterer i en unødvendig utsettelse av saken – og får konsekvenser for flere rettsområder. Når vi tar straffesakene i betraktning, vil både de som dømmes for kriminelle forhold og lide som følge av en ressursmangel i domstolene. Domskøer skaper en unødvendig usikkerhet for begge parters liv, og det hindrer en effektiv rehabilitering av mennesker som skal i fengsel.

I det nye budsjettforslaget er det blant annet fokus på kapasiteten i politiet, og på bygging av nye fengselsbygg. Som følge av at soningskøen ble avviklet og at nye fengsler bygges, besluttet regjeringen å stenge en rekke lavsikkerhetsfengsler. I etterkant av stengingen opplever nå Kriminalomsorgen en økning i soningskøen igjen [4].

De nye fengselsbyggene vil i all hovedsak være høysikkerhetsfengsler. Vi risikerer derfor at mennesker som skal inn til soning ikke bare må stå i kø, men at de potensielt blir satt inn på et høyere sikkerhetsnivå enn hva som er nødvendig. Lavsikkerhetsfengsler er en viktig del av det rehabiliterende tilbudet Kriminalomsorgen skal utgjøre. En unøvendig bruk av høysikkerhetsfengsler vil medføre at fangene i for liten grad får et adekvat rehabiliteringstilbud.

De siste årene har vi sett en nedgang i kriminalitet, hvilket har holdt køene inn til domstolene nede [5]. Domstolene selv frykter imidlertid at de vil bli en flaskehals i justissektoren, hvilket ikke er usannsynlig med en økt prioritering av politiets kapasitet samtidig som kuttene til domstolene fortsetter.

Det er ikke populært å velge, men det er ingen – hverken offer eller tiltalt – som tjener på køer i justissektoren.

Domstolkommisjonen har som en del av løsningen foreslått å legge ned 78 tingretter [6]. Denne desentraliseringen har ikke overraskende møtt motstand fra opposisjonen, men det endelige forslaget fra regjeringen på veien videre er hittil ikke klart. Det eneste som er klart er at det ikke inkluderer en økning i økonomiske midler, og at ABE-reformen holder stand også for domstolene.

Kanskje det er på tide å være føre var, heller enn å vente til vi ser enkeltskjebnene i media – for en gangs skyld.

 

 

 

[1] https://www.domstol.no/nyheter/nyhetsarkiv2/2019/farre-straffesaker-til-domstolene/

[2] https://www.parat.com/parat24/frykter-en-svekket-rettsstat-2137-386032?fbclid=IwAR2mw2WU4BKlzlXSbnGMY2J7I8MaVtPzTFe61IXg6OcKInfF1biL-lM1pss

[3] https://www.riksrevisjonen.no/rapporter-mappe/no-2019-2020/undersokelse-av-saksbehandlingstid-og-effektivitet-i-tingrettene-og-lagmannsrettene/

[4] https://www.nrk.no/ostfold/soningskoene-gikk-opp-etter-at-syv-fengsler-ble-lagt-ned_-_-ma-ikke-vaere-synsk-for-a-forsta-det-1.14717699?fbclid=IwAR0BwuQvTQJRj0Nkq0cyU-NtHu5aRD98mjybkxpK4KgFUDGNGMr37QR9-3Q

[5] https://www.domstol.no/nyheter/nyhetsarkiv2/2019/farre-straffesaker-til-domstolene/

[6]https://www.regjeringen.no/contentassets/35573b30d77d47808c17fc5a5202faa1/no/pdfs/nou201920190017000dddpdfs.pdf



Vil du også bidra til debatten?

Rettspolitisk debatt er avhengig av bidragsytere for å kunne publisere innlegg jevnlig. Har du en rettspolitisk mening du gjerne vil dele med andre, tas dette varmt imot. Kritisk juss er et felles prosjekt der alle stemmer teller. Les mer om dette her.


NYTT FRA RETTSPOLITISK FORENING

  • Har du lyst til å være med i årets høstseminarkomité? Nå søker vi medlemmer som kan være med på planleggingen og gjennomføringen. Send inn søknad […]
  • Rettspolitisk forening (Rpf) avholder ekstraordinært årsmøte for 2026 04. mai kl. 18.00 på Domus Juridica (8. etasje), Nils Christies hjørne/møterom 8113. På sakslisten står følgende saker: Saksdokumenter […]
  • Her kommer oppdatering og oppsummering med noe av det Rettspolitisk forening (Rpf) har arbeidet med i februar og mars. Rettspolitisk forening (Rpf) leverer høringsuttalelser og innspill til […]
  • Rettspolitisk forening (Rpf) avholder årsmøte for 2026 den 15. april kl. 18.30 på Domus Juridica (8. etasje), Nils Christies hjørne/møterom 8113. På sakslisten står følgende saker: Forslag om […]
  • Velkommen til årets første rettspolitiske kjepphest torsdag 26. mars på Kulturhuset i Oslo. Dette er et arrangement hvor engasjerte jurister, advokater og andre fagpersoner får […]

RELATERTE INNLEGG