Et innblikk i kvinners liv bak murene

Skrevet av Marie Løland og Ragnhild Hofstad, saksbehandlere i JURK.

Kvinner utgjør i underkant av 5 prosent av de innsatte i Norge i dag. Dette tilsvarer omtrent 150 personer.¹ Siden kvinner utgjør en minoritet i fengselsbefolkningen, ser JURK at kvinners særskilte behov i fengsel ofte blir oversett eller nedprioritert i et system som opprinnelig er laget for menn. Som følge av dette erfarer vi at det er en rekke problemstillinger som særlig gjør seg gjeldende for kvinnelige innsatte. I dette innlegget ønsker vi å belyse et knippe av disse problemstillingene, knyttet til nærhetsprinsippet, samsoning og manglende politisk prioritet av kvinners soningsforhold.

I dag finnes det fire soningsanstalter for kvinner i Norge. JURK er jevnlig på besøk i samtlige av kvinnefengslene, og kommer dermed i kontakt med en stor andel av de kvinnelige innsatte. Gjennom besøkene får vi et unikt perspektiv på hvordan soningsforholdene oppleves for kvinnene.

Kvinner soner langt fra familie og venner

For mange av kvinnene JURK møter, er en av de største utfordringene at de må sone langt fra familie og venner. Det følger av straffegjennomføringsloven § 11 at «domfelte bør så langt det er praktisk mulig og formålstjenlig settes inn i nærheten av hjemstedet». Nærhetsprinsippet er viktig for den innsatte selv, fordi det handler om muligheten deres til å opprettholde relasjoner til venner og familie man er glad i på hjemstedet. Dette bidrar i sin tur til en bedre overgang tilbake til samfunnet etter gjennomført soning.

I løpet av 2024 ble soningsplassene for kvinner lagt ned i både Trondheim, Bergen og Evje. Det betyr at det kun er fire fengsler for kvinner i Norge i dag. Dette er Ravneberget i Sarpsborg, Telemark fengsel avdeling Skien, Bredtveit avdeling B2 i Oslo og Bredtveit avdeling Ullersmo på Kløfta. Til felles har de at de alle ligger sentralt på Østlandet. Det betyr at hvorvidt Jonathan bor i Tromsø eller på Jessheim, faktisk får stor betydning for muligheten hans til å besøke mamma i fengsel. Var det derimot pappa som sonet, hadde reiseveien kanskje vært mye kortere, ettersom det finnes fengsel for menn både i Tromsø og på Kløfta. Den geografiske plasseringen av soningssteder for kvinner får dermed svært store konsekvenser for mulighetene kvinnelige innsatte har til å opprettholde relasjoner med sine pårørende.

Les også:

Retten til utdanning må også gjelde i norske fengsler

Måneder etter Sivilombudets kritikk: Fortsatt ingen endringer for forvaringsdømte

Norske fengsler skaper gjeldsslaver

Muligheten til å få besøk i fengsel er et viktig lysglimt i hverdagen for mange av våre klienter, men dette er vanskelig når man soner langt hjemmefra. I mai 2024 besøkte Europarådets torturkomité Telemark fengsel avdeling Skien. Torturkomiteen konkluderte med at det var få fysiske besøk i dette fengselet og at de innsatte hadde vanskeligheter med å opprettholde relasjoner til nære og kjære som bodde andre steder i Norge. Komiteen anbefalte derfor Norge at det opprettes en besøksleilighet i tilknytning til Skien fengsel som familie og besøkende til de innsatte kan benytte når de må reise langt for å foreta besøket.² Mange av kvinnene JURK møter i fengsel forteller at de heller vil sone med menn og ha muligheten til hyppigere besøk, enn å kun sone med kvinner. JURK mener det må komme på plass kompenserende tiltak for brudd på nærhetsprinsippet overfor kvinnelige innsatte. Vi mener at det må opprettes flere soningsenheter for kvinner med bedre geografisk spredning, og at pårørendes reiseutgifter til besøk bør dekkes av det offentlige. Som et minimum bør de innsatte få økt ringetid.

Samsoningen på Ullersmo fengsel

I 2024 ble driften på Bredtveit flyttet til en avdeling på Ullersmo fengsel. Dette til tross for at kriminalomsorgen tilstreber at menn og kvinner skal sone hver for seg. Hensikten er ifølge kriminalomsorgen: «å redusere faren for at de utsettes for uønsket seksuell oppmerksomhet, eller utsettes for press om salg av seksuelle tjenester, utnytting, trakassering og vold.»³⁴

JURKs erfaring er at tilbudet fra Bredtveit ikke er opprettholdt etter flyttingen til Ullersmo. Både innsatte og ansatte på kvinneavdelingen på Ullersmo forteller at de savner aktivitetene, kapellet og de større cellene fra Bredtveit. De trekker også frem at fengselets sentrale plassering i Oslo gjorde det lettere å få besøk. I tillegg har samsoningen krevd omfattende tilpasninger, blant annet en omstrukturering hvor menn må bruke kulverten under bakken, mens kvinnene beveger seg på bakkenivå.

JURKs erfaring er at de ansatte opplever at mulighetene for å skape gode soningsforhold har blitt sterkt innskrenket etter flyttingen. De forteller også at mennenes og kvinnenes tilbud går på bekostning av hverandre. Et eksempel er at da kvinnene fikk tilgang til gartneriet ble dette et gode mennene mistet. Samtidig får ikke kvinnene tilgang på verksteder og liknende som mennene disponerer. Slik vil det alltid bli en tapende part. De ansatte JURK har snakket med uttrykker at den beste løsningen hadde vært å få et eget kvinnefengsel så fort som mulig, slik at man kan unngå at soning blir et nullsumspill mellom mannlige og kvinnelige innsatte.

Mange av de kvinnelige innsatte JURK snakker med mener at samsoning ikke utelukkende er negativt, særlig der det kan løse utfordringer med nærhetsprinsippet. Det forutsetter imidlertid at gjennomføring av samsoningen må være bedre. Både menn og kvinner må sikres et likeverdig tilbud med de ressursene som er tilgjengelig. Problemet oppstår der samsoning fører til et dårligere tilbud og innhold i soningen.

Kvinner i fengsel får ikke politisk prioritet

JURK savner en politisk vilje til å ta tak i problemene knyttet til soningsforholdene for kvinner i Norge. Det er velrapportert at det er et enormt forbedringspotensial knyttet til norske soningsforhold generelt, spesielt for kvinner, og dette er særlig aktuelt i lys av Europarådets torturkomités rapport.⁵ Dessverre ser vi at kriminalomsorgen er et felt som er kronisk underprioritert og kronisk underfinansiert.

I februar 2023 sendte regjeringen forslag til lovendringer med formål om å redusere bruk av tvang og isolasjon i norske fengsler.⁶ Til tross for at det er over ett år siden høringsfristen utløp, har regjeringen enda ikke fulgt opp arbeidet. Bruken av tvang og isolasjon i norske fengsler er dessverre en problematikk som er mer aktuell enn noen gang. I januar i år kunne NRK rapportere at hele 25% av vedtakene om bruk av sikkerhetscelle gjelder kvinner, selv om de kun utgjør en liten del av fengselsbefolkningen.⁷ Sivilombudet er bekymret for at sikkerhetscelle brukes som en form for selvmordsforebygging. Europarådets torturkomité bemerker også at Skien fengsel er det eneste av de besøkte fengslene som fremdeles benytter beltesenger for å håndtere særlig vanskelige kvinnelige innsatte. Torturkomiteen ga Norge sterk kritikk for dette, og anbefalte at bruk av beltesenger i norske fengsler bør forbys.⁸ JURK etterlyser at regjeringen fremmer en lovproposisjon snarest og følger opp arbeidet med å redusere bruken av tvang og isolasjon i norske fengsler.

JURK erfarer også at politikkutformingen på feltet gjennomgående preges av manglende kjønnsperspektiv. For eksempel var ikke kvinners særskilte utfordringer nevnt i kriminalomsorgens forslag til retningslinjer for å forebygge og håndtere selvmord og selvskading i fengsel. Det til tross for at kvinnelige innsatte sin psykiske helsetilstand tilsier at denne gruppen har særlige behov som helt klart bør adresseres i en slik kontekst.⁹ I SERAF (senter for rus og avhengighetsforskning) sin nylig publiserte rapport om levekår, rus og psykisk helse blant innsatte ble det for eksempel slått fast at hele 59% av de kvinnelige innsatte hadde en ruslidelse. Videre hadde 78% av kvinnene psykiske lidelser, og 42% hadde alvorlige psykiske lidelser.¹⁰

Det er ingen tvil om at kriminalomsorgen har et stort forbedringspotensial, både for kvinner og for menn. Her har vi kun berørt et lite utvalg av de utfordringene vi ser. Det er vanskelig å se for seg en endring når det er så lite politisk vilje på feltet. Med Europarådets torturkomité sin rapport med anbefalinger til Norge håper vi at politikerne får et insentiv til å iverksette sårt trengte tiltak for å bedre kvinners soningsforhold.

Kvinner soner langt fra familie og venner

Samsoningen på Ullersmo fengsel

Kvinner i fengsel får ikke politisk prioritet

NYTT FRA RETTSPOLITISK FORENING

RELATERTE INNLEGG