Skrevet av Andrine Myrvold Johannessen, saksbehandler i JURK.
I mai 2025 blir Samboerlovutvalgets utredning om behovet for en fravikelig samboerlov lagt frem. Dette reiser viktige spørsmål om samboeres rettsstilling. Erfaringer fra Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) viser hvor utfordrende det er for samboere å navigere i et uklart rettslig landskap, og at dette er noe som ofte rammer den økonomiske underlegne parten hardt – som regel kvinnen i forholdet. JURK mener at en samboerlov vil både gi økt forutsigbarhet for samboerpar og en tiltrengt demokratisk forankring for reguleringen av det økonomiske oppgjøret hvis forholdet tar slutt.
Fragmentarisk rettstilstand for samboere
Dagens regelbilde for samboere er fragmentarisk. Samboere må forholde seg til et lappeteppe av lover som sameigelova og ulovfestede regler. Rettstilstanden for oppgjøret etter endt samboerskap bygger i stor grad på formuerettslige prinsipper, supplert av rettspraksis og juridisk teori. I mangel på en lovregulering, er hovedregelen at fordelingen av verdier etter samlivsbrudd baseres på eiendomsgrensene, med mindre annet er avtalt.
Mange samboerforhold er fortsatt preget av tradisjonelle kjønnsroller. Dette medfører i mange tilfeller at kvinnen kommer dårligst økonomisk ut ved brudd, fordi mannen har mesteparten av verdiene sine i eiendom og bil, mens kvinnen betaler for barn og daglige utgifter. Den fragmentariske rettstilstanden gjør det vanskelig å forhindre dette utfallet da samboerne ikke vet, eller klarer å finne frem til, hvilke konsekvenser deres utgiftsfordeling har. Dette utsetter den svakere parten, som ofte har dårlig kjennskap til regelverket, for stor risiko for økonomisk sårbarhet.
JURKs forslag til samboerlov
JURK ser et tydelig behov for regulering på feltet. Vi mener derfor at myndighetene må vedta en fravikelig samboerlov. En slik lov vil for eksempel kunne innebære at par som har vært samboere i en viss tid automatisk er underlagt regler for deling av verdier som er opparbeidet under samboerskapet, på lik linje med ektefeller.
JURK ønsker en fravikelig lov. Samboere er en heterogen gruppe, slik at en lov vil ikke passe for alle. Samboere kan da avtale seg vekk fra loven hvis det er ønskelig, men har likevel et sikkerhetsnett å falle tilbake på. Det kan hindre at folk havner i fattigdomsfellen, fordi den tilfeldige utgiftsfordelingen under samlivet ikke vil være avgjørende for verdifordelingen ved brudd.
Les også:
Forutberegnelighet gjennom lovgivning
Norge er en rettsstat, og en viktig rettsstatsverdi er forutberegnelighet. Dagens uklare regler skaper usikkerhet om hvilke regler som gjelder for deling av verdier. En samboerlov vil gi samboere muligheten til å innrette seg etter klare regler, og slik at de kan ta valg om samlivsform og økonomi på et informert grunnlag. Når samboere vet hva som gjelder, kan de planlegge og handle i tråd med lovens ramme. Dette gir bedre rettsvern for samboere. I dag fører usikkerheten rundt deling av verdier ofte til at samboere kommer i konflikt. En tydelig lovgivning som regulerer forholdet på en rettferdig og rimelig måte, vil gjøre det lettere å finne løsninger uten at det ender i langvarige tvister. En samboerlov vil ikke bare gjøre samboernes liv mer forutsigbart, men også bidra til en raskere og mer smidig løsning i rettssystemet.
Samboerlov i tråd med maktfordelingsprinsippet
Et rettsstatlig grunnprinsipp er maktfordelingsprinsippet. Det betyr at Stortinget, som lovgiver, lager lover, mens domstolene bruker og tolker dem. Når lovgiver unnlater å gi rettsregler på området, overlates oppgaven til domstolene som da må ta stilling til saker uten et klart lovgrunnlag. Dette flytter indirekte den lovgivende makten til den dømmende, noe som er svært uheldig i et rettsstatsperspektiv. En samboerlov vil rette opp dette ved å bringe beslutningen om samboeres rettigheter tilbake til Stortinget, i tråd med maktfordelingsprinsippet.
Et annet rettsstatlig grunnprinsipp er folkesuverenitetsprinsippet, som betyr at makten kommer fra folket. En samboerlov vil gi de aktuelle reglene demokratisk legitimitet, ved at de vedtas av demokratisk valgte politikere. Når lovgiver unnlater å regulere samboerskap, har de indirekte fratatt folk muligheten til å påvirke hvilke regler som skal gjelde. Den nåværende løsningen, hvor domstolene og juridiske forfattere fastsetter rettstilstanden, kan derfor ikke anses som en tilfredsstillende demokratisk løsning.
Tid for handling
Norge trenger en samboerlov for å gi samboere klare rettigheter, spesielt når samboerskap blir mer og mer vanlig.1 En samboerlov vil være i tråd med rettsstatlige grunnprinsipper ved å gi samboere forutsigbarhet og sikre at deres rettsstilling blir håndtert med utgangspunkt i demokratiske grunnprinsipper. Utredningen om behovet for en samboerlov er et historisk skritt, og vi håper at Regjeringen prioriterer å følge den opp når den kommer. Samboeres rettsstilling er for viktig til å havne i en skuff.
