Skrevet av Mona Lajili og Mai Fen Fogelstrand, saksbehandlere i JURK – Juridisk rådgivning for kvinner

Alvorlig partnervold rammer kvinner hardest. 1 av 10 kvinner har blitt utsatt for alvorlig fysisk vold fra partneren sin i Norge. I JURK (Juridisk rådgivning for kvinner) ser vi at slik alvorlig partnervold følger våre klienter videre i livet selv om de har gått fra partneren. Dette gjelder særlig dersom vår klient har barn med voldelig ekspartner. 

1 av 4 drap i Norge er partnerdrap, og 90% av ofrene er kvinner. 80% av de drepte kvinnene har vært i kontakt med hjelpeapparatet, som politi, i forkant på grunn av partnervold. Å forlate voldelig partner er derfor noe av det farligste disse kvinnene gjør. I tilknytning til den praktiske gjennomføringen av samvær mellom barn og barnefar må mor fortsette å utsette seg for risiko for mer vold.  

Barnets rett til samvær stiller sterkt i norsk rett, og det skal mye til før en forelder mister retten til samvær med barnet ved samlivsbrudd. Dersom foreldrene ikke blir enige om en samværsavtale, er det kun domstolen som har myndighet til å treffe en avgjørelse knyttet til samværsmengden. 

I JURK møter vi flere kvinner som forteller oss at deres voldelige ekspartner har samvær, også der han har utøvd vold mot deres felles barn. I saker der det er vold mot barn i bildet, finnes det ulike virkemidler som kan benyttes for å beskytte barnet. Et eksempel på et beskyttende virkemiddel er samvær med tilsyn. Dette vil være aktuelt i saker der barnet har blitt usatt for overgrep, eller det er fare for dette, og innebærer at en forelder ikke får lov til å møte barnet alene. Dette kan enten avtales mellom foreldrene eller pålegges av en domstol.^1[1]

Imidlertid gjelder dette ikke for voldutsatt mor. I JURK ser vi at det mangler tiltak for å beskytte voldsutsatte mødre i forbindelse med den praktiske gjennomføringen av samværet. Selvet gjennomføringen av samværet må planlegges mellom foreldrene, og det kreves mye kommunikasjon. I tillegg må foreldrene som regel møtes fysisk når barnet skal leveres fra den ene forelderen til den andre.  

Les også
– Ugyldighetsreglene i avtaleloven må oppdateres
– Vold: et effektivt virkemiddel for å skille seg rik
– Retten til en god oppvekst beror på om foreldrene har økonomi til flere runder i retten

Overleveringen av barn til samvær er et kritisk tidspunkt for mødre som har vært utsatt for partnervold av barnefar. I JURK har vi hatt flere saker der mor har blitt usatt for blant annet seksuell og fysisk vold når ved overlevering til samvær med far. I slike saker opplever våre klienter at hverken politiet eller krisesenteret kan hjelpe dem med denne alvorlige problemstillingen. Det er et begrenset antall tiltak kvinnen kan gjøre for å beskytte seg selv.

Partnerdrapsutvalgets utredning i NOU 2020: 17 fant flere eksempler på at samvær var et konflikttema i saker om partnerdrap, og at situasjoner med overlevering av barn utgjorde en stor risiko for ytterligere partnervold og partnerdrap. Utvalget anbefaler at det bør innføres en ordning for å beskytte den voldsutsatte forelderen i den praktiske gjennomføringen av overleveringen, og at det bør utredes om barnelovas regler i tilstrekkelig grad ivaretar hensynet til å beskytte den voldsutsatte forelderen. Likevel har ingenting skjedd siden 2020. 

I JURK opplever vi at det ikke finnes lov eller regelverk som regulerer dette, og heller ingen offentlige instanser har i oppgave å bidra til en trygg overlevering til samvær. Barnevernet anser ikke det som en del av sine oppgaver å beskytte mor mot vold ved overlevering av barn til pliktig samvær. Vi mener at når staten pålegger samvær mellom barn og far som har utøvd vold mot mor, har staten også en forpliktelse til å sikre at mor er beskyttet mot fortsatt vold ved overholdelse av samværsforpliktelsene. Før jul skal Regjeringen legge frem den etterlengtede opptrappingsplanen mot vold i nære relasjoner. JURK har store forventninger. Det haster å få på plass et regelverk og rettigheter til beskyttelsestiltak for disse kvinnene.

1. Barnelova § 43 tredje ledd og Ot.prp. nr. 103 (2004-2005) under merknader til § 43, se særlig merknader til tredje ledd ↩︎