Skrevet av Sofia-Madelen Myhra Olsen, styremedlem i Rettspolitisk forening.

I en rettsstat som Norge er det et paradoks at innsatte har manglende tilgang til nødvendig og gratis advokathjelp. Nyhetsbildet har avdekket flere svakheter knyttet til innsattes soning, som ofte aktualiserer menneskerettslige problemstillinger og forpliktelser. Fra 1. januar 2025 etableres en egen advokatordning i norske fengsler, og dette vil i denne sammenheng dekke et etterlengtet behov for styrkingen av rettssikkerheten til de som soner.¹

En rekke problemer i norsk straffegjennomføring 

Listen over svakheter vedrørende innsattes rettigheter er lang. Blant annet problemer knyttet til praksis rundt nakenvisitering, isolasjonsbruk, uverdige soningsforhold, mangelfullt helsetilbud, praksis rundt avlytting av kommunikasjon, flere forhold relatert til om kvinner i fengsel diskrimineres, uriktig bøtesoning og praksis rundt straffavbrudd. Flere utfordringer angående søknads- og klageprosesser ved ulike vedtak og kompetansesvikt har også blitt avdekket i Kriminalomsorgen.²

Kritikken har strømmet inn fra flere overvåkingsorganer. Sivilombudet, FNs torturkomité (CAT), Den europeiske torturforebyggingskomiteen (CPT) og FNs kvinnekomité (CEDAW) har alle omtalt bekymringsverdige forhold ved norske fengsler.³ Høyesterett har i flere straffesaker, senest i 2021, konkludert med at det forelå menneskerettsbrudd i forbindelse med kroppsvisitasjoner. I januar i år vil Høyesterett i storkammer avgjøre en ny sak om kroppsvisitasjoner.⁴

Mange innsatte utsettes altså for betydelige inngrep på helt fundamentale menneskerettigheter. Riktignok gjennomfører innsatte en idømt straff, men dette betyr ikke at de skal bli frarøvet helt grunnleggende og universelle rettigheter.

Et betydelig behov for rettshjelptiltak

Innsatte er i en utsatt og svak posisjon, og mange har ikke kunnskap om egne rettigheter samt hvordan de bør gå frem. Flertallet har dessuten ikke egne midler til å dekke advokatutgifter, og dagens rettshjelpslov prioriterer ikke fri rettshjelp under soning. De fleste er avhengig av advokater som er villige til å påta seg en økonomisk risiko og/eller jobbe pro bono. For mange er de frivillige rettshjelptiltakene deres eneste håp. Dette synliggjør at dagens system i praksis gjør det umulig for mange å få hjelp bak murene.

Innføringen av en egen advokatordning i 2025 vil bety at tilgangen til advokathjelp i norske fengsler ikke lenger begrenses til de ressurssterke. Dette vil bidra til å ivareta likhetshensyn og kan medføre større likhet for loven.

Etterspurt advokatordning

Etableringen av en advokatordning i norske fengsler har vært etterspurt fra flere i lang tid. Rettshjelpsutvalget (NOU 2020:5) foreslo det allerede i 2020, og en sammenslutning av norske rettshjelptiltak har også stilt seg bak.⁵ Nå er det endelig avgjort at ordningen skal innføres. Dette symboliserer et viktig steg mot å bedre rettssikkerheten til innsatte. 

Selv om flere av problemene i norske fengsler også kan og bør løses med andre tiltak, viser dagens system og utfordringer at det likevel er helt nødvendig og riktig å etablere en advokatordning. Det vil fungere som en viktig rettsikkerhetsgaranti å ha advokathjelp mer tilgjengelig for sårbare grupper. 

Les også
– Når noen andre bestemmer over deg og du ikke kan klage
– Hvor ble det av de menneskelige hensynene, Kriminalomsorgen?
– Den korte veien fra hardbarket kriminell til god nabo

Etableringen av en advokatordning er derfor både positivt og etterlengtet. På sikt vil det at flere innsatte kan få håndhevet sine rettigheter være til fordel for alle parter. En forverring av innsattes tilstand i fengselet er ikke bare ugunstig for den enkelte, men går også på tvers av både statens og borgerens interesser. For eksempel kan feil og omfattende bruk av isolasjon føre til langvarige fysiske og psykiske problemer for enkeltpersoner. Slike forverringer kan påvirke reintegreringen og dermed begrense innsattes muligheter til å leve et alminnelig liv etter soning. For samfunnet kan det resultere blant annet i økt ressursbruk og større økonomiske konsekvenser over tid. Den kommende advokatordningen vil bidra til å forebygge, oppdage og reparere eventuelle menneskerettsbrudd, som vil gagne både den enkelte og samfunnet som helhet.

Men hvordan?

Det er enda ikke sagt noe om hvordan ordningen skal bli. For å sikre at den skal fungere etter sin hensikt, må ordningen utvikles slik at den effektivt ivaretar innsattes rettssikkerhet og tilpasses deres rettshjelpsbehov på en tilstrekkelig måte. Det er viktig at advokatordningen opprettes med formål om å styrke og ivareta deres grunnleggende menneskerettigheter. 

Ordningen bør bygge på Rettshjelpsutvalgets forslag. Saker med sterk velferdsmessig innvirkning bør tildeles høy prioritet, og spesiell oppmerksomhet bør rettes mot ekstra sårbare grupper, for eksempel barn utsatt for tvang og andre med særskilte utfordringer. Utformingen bør ta høyde for innsattes ulike forutsetninger og behov, og det må stilles krav til forsvarlig bistand. Ordningen må sikre lik tilgang til rettshjelp i hele landet. I tillegg bør det gjennomgås kontinuerlige evalueringer av ordningen.

Det blir derfor både spennende og viktig å følge med på utformingen og oppfølgingen av ordningen i praksis når den tid kommer. 

1. https://advokatwatch.no/nyheter/politikk/article16655169.ece ↩︎
2. https://www.advokatbladet.no/isolasjon-jussbuss/juridisk-kompetansesvikt-i-kriminalomsorgen/198335 ↩︎
3. Sammenfattet i Sivilombudets rapport «SÆRSKILT MELDING TIL STORTINGET OM ISOLASJON OG MANGEL PÅ MENNESKELIG KONTAKT I NORSKE FENGSLER» ↩︎
4. https://www.domstol.no/no/hoyesterett/saksliste/kommende-rettsmoter/torsdag-11.-til-mandag-15.-januar ↩︎
5. https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/kEL999/innfoer-en-advokatordning-i-norske-fengsler-naa ↩︎