Skrevet av Vilde Moe Johnsen, medarbeider i Jussbuss.
På nyåret avdekket Klassekampen NAVs ulovlige praksis med å rutinemessig be om kontoutskrifter ved søknad om sosialstønad. Sosialombudet i Oslo sier dette bryter med loven, men understreker samtidig at dette skjer systematisk.1 Etter avsløringen sendte NAV-direktør Hans Christian Holte ut en påminnelse til NAV-kontorene om at slike rutiner er ulovlig.2 Selv om dette er et viktig grep, er Klassekampens artikler med på å tydeliggjøre hvor avgjørende det er for sosialhjelpsmottakere å kunne imøtegå NAVs praksis og hevde sine rettigheter.
Jussbuss har lang erfaring med å gi rettshjelp i saker om sosialstønad. Vår erfaring er at mottakere av sosialstønad representerer en særlig sårbar samfunnsgruppe, hvor behovet for juridisk bistand er stort. Vi opplever i likhet med Sosialombudet i Oslo hvor vanskelig det er for denne gruppen å få hevdet sine rettigheter overfor NAV, da de hverken har kapasitet eller ressurser til å utfordre NAVs beslutninger på egenhånd.
Les også:
Rettssikkerheten til de mest sårbare i samfunnet kan gi et bilde av hvordan rettsikkerheten ellers er i samfunnet. I dagens samfunn er tilgangen til rettshjelp svært begrenset, og i stor grad forbeholdt de som har råd til å engasjere advokat. For de som ikke har råd, er det lettere å gi opp før kampen har begynt enn å forsøke å navigere et komplisert juridisk landskap. Jussbuss mener at en løsning på dette problemet er å etablere en førstelinjetjeneste for rettshjelp.
En arbeidsgruppe nedsatt av Justis- og beredskapsdepartementet har anbefalt et landsdekkende tilbud hvor alle kan få en times gratis juridisk veiledning fra en advokat, uavhengig av hvor de bor.3 Det er i dag stor forskjell på å ha rett og å få rett. En førstelinjetjeneste for rettshjelp vil bidra til at vi får reell likhet for loven og gir flere muligheten til å heve stemmen mot urett.
En slik tjeneste vil gi alle samfunnsgrupper tilgang til juridisk bistand, og vil bidra til at flere kan stå opp mot ulovlig praksis fra både forvaltningen og private aktører. Uten en førstelinjetjeneste for rettshjelp risikerer vi et todelt samfunn der kun de ressurssterke får sine rettigheter ivaretatt. Rettsikkerheten kan ikke være avhengig av størrelsen på lommeboken – vi trenger en førstelinjetjeneste for rettshjelp nå!
