Skrevet av Kristine Sørensen Løberg, saksbehandler i Jussformidlingen.

– I verste fall blir tredjelandsborgeren utestengt fra både arbeidsmarkedet og landet, med en utdanningsgrad helt eller delvis finansiert av den norske stat.

Tredjelandsborgere som ønsker å bli i Norge etter endt utdanning, må ha en jobb for å kunne oppholde seg i landet. Tredjelandsborgere som tar midlertidige jobber etter endt utdanning, risikerer uforvarende å bli kastet ut av landet på grunn av et komplisert og urimelig regelverk. I verste fall blir tredjelandsborgeren utestengt fra både arbeidsmarkedet og landet, med en utdanningsgrad helt eller delvis finansiert av den norske stat.

En sentral oppholdstillatelse for tredjelandsborgere er arbeidstillatelse som faglært, som også danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse. For å få denne arbeidstillatelsen må stillingen man skal jobbe i stille krav til samme kompetanse som utdannelsen eller fagutdannelsen har gitt. En jurist kan for eksempel ikke jobbe som lærer eller omvendt. Det er også et krav om at stillingen må være minst 80 prosent, og at lønns- og arbeidsvilkårene ikke kan være dårligere enn det som er vanlig i Norge. 

Tredjelandsborgere med arbeidstillatelse som faglært har ulike rettigheter i faste og midlertidige stillinger. I faste stillinger får man seks måneder til å finne ny relevant jobb dersom man i kontraktsperioden sier opp eller blir sagt opp. Men utløpet av en midlertidig stilling regnes ikke som oppsigelse, og derfor får ikke tredjelandsborgeren noen overgangsperiode til å finne ny relevant jobb. Oppholdstillatelsen utløper samtidig med arbeidsforholdet.¹

Les også
– Dødelig dyrt å føde
– Zarina kastet ut av Norge: Arvesynd og maktesløshet
– Ein uhaldbar praksis frå staten

– Problemet forsterkes når UDI ikke oppfyller sin veiledningsplikt.

Dagens regler tvinger tredjelandsborgere i midlertidige stillinger til å finne ny relevant jobb før arbeidskontrakten avsluttes. Problemet forsterkes når UDI ikke oppfyller sin veiledningsplikt. Mange tredjelandsborgere er uvitende om at oppholdstillatelsen utløper samtidig med den midlertidige stillingen og tror de, som dem i faste stillinger, har seks måneder på seg til å finne ny jobb.

En uheldig virkning av dette er at UDI oppfordrer tredjelandsborgere i midlertidige stillinger til å sende inn klage på at oppholdstillatelse utløper før kontrakten utløper fordi dette forlenger oppholdet mens klagen behandles. Denne praksisen fører til unødvendig saksbehandling og sløsing med ressurser. En langt mer samfunnsøkonomisk løsning ville vært å gi tredjelandsborgere i midlertidige stillinger samme overgangsperiode som dem i faste stillinger, slik at de kan fortsette å søke ny jobb etter kontraktens utløp.

– Summen av et kronglete regelverk og mangelfull veiledning skaper forvirring

For å sikre rettferdighet og likestilling i arbeidsmarkedet, må regelverket endres slik at tredjelandsborgere med midlertidige stillinger gis samme rettigheter som dem i faste stillinger. Inntil regelverket endres, må UDI sikre at de oppfyller sin veiledningsplikt slik at arbeidstakere får korrekt informasjon og ikke urettferdig blir rammet av et komplisert regelverk. Summen av et kronglete regelverk og mangelfull veiledning skaper forvirring. Forvirringen fører ikke bare til en krevende situasjon for enkeltpersoner, men også at samfunnet taper arbeidskraft det har investert i. 

Fotnoter

1. Utlendingsloven § 60 første ledd fjerde setning ↩︎