Skrevet av Helene Græsholt Svalheim, styremedlem i Rettspolitisk forening

Nylig skrev NRK om at UDI har avdekket at store familienettverk har «jukset seg til opphold i Norge». Som følge av at søkerne oppga feil navn eller familieforhold ved ankomst til Norge, har UDI nå opprettet flere tilbakekallssaker. Likevel er det svært mange av dem som får bli i Norge.  NRK-artikkelen inviterer etter mitt syn til å nok en gang oppfordre til å innføre en foreldelsesfrist for tilbakekall av statsborgerskap.

Les også: 

• Tilbakekall av statsborgarskap – På høg tid med ei foreldingsfrist
• Tilbakekall av statsborgerskap må kunne foreldes

Utlendingsmyndighetene kan vurdere å tilbakekalle statsborgerskapet ditt dersom du har gitt uriktige opplysninger eller latt være å gi opplysninger av «vesentlig betydning for vedtaket».¹ Dette vil typisk være i forbindelse med den første tillatelsen man fikk i Norge som la grunnlag for videre og permanent opphold her, gjerne en søknad om asyl eller familieinnvandring. Et statsborgerskap kan likevel ikke kalles tilbake dersom det vil være «et uforholdsmessig inngrep».²

Foreldelse er vanlig i norsk rett

Det finnes foreldelsesfrister på andre rettsområder. Selv alvorlige kriminelle handlinger kan foreldes etter tid. I en lovproposisjon fra 2020 blir hovedbakgrunnen for foreldelsesadgangen i straffesaker beskrevet: For det første avtar behovet for å straffe etter hvert, fordi både styrken av de individualpreventive og allmennpreventive hensyn svekkes når det har gått lang tid siden lovbruddet. I tillegg blir bevisene mindre sikre og troverdige etter hvert som det blir lang tid siden lovbruddet ble begått. Også hensynet til gjerningspersonen og deres nærmeste taler for at adgangen til å stille dem til ansvar, bortfaller etter hvert. Til slutt er ressurs- og prioriteringshensyn trukket frem som av betydning.³ Alle disse hensynene gjør seg gjeldende i tilbakekallssaker for statsborgerskap.

For det første er tilbakekallsadgangen etter en viss tid uforholdsmessig av hensyn til statsborgeren selv og deres familie. For å kunne få statsborgerskap i Norge må du ha lang oppholdstid i riket, gode språkferdigheter og være selvforsørget. Du har dermed rukket å bli godt integrert i Norge før du kan bli norsk statsborger. Gjerne skaffer du deg en familie og gode venner og kollegaer i landet. Etter et gitt antall år med slik sterk tilknytning vil det uansett være uforholdsmessig å frata dem oppholdsgrunnlaget og henvise dem til å returnere til opprinnelseslandet.

Les også: Zarina kastet ut av Norge: Arvesynd og maktesløshet

En dyr affære for staten

Dette argumentet leder oss over i hensynet til ressurs- og prioriteringshensyn.  Prosessen rundt å åpne, behandle og avslutte en sak om tilbakekall er tid- og ressurskrevende, for ikke å snakke om en stor påkjenning for den det gjelder. Likevel ender de aller fleste sakene i henleggelse, og statsborgerskapet tilbakekalles ikke.⁴ Dette er ofte fordi det vil være uforholdsmessig overfor personen eller familien deres. Camilla Torgersen i UDI sier selv til NRK at «mange får bli i Norge», på grunn av for eksempel «helsemessige forhold, lang botid og god integrering».⁵

Samtidig er tilbakekallssaker blant de mest ressurskrevende sakene UDI behandler, med utgifter på mellom 25.000 og 60.000 kroner per sak.⁶ UDI forteller til NRK at de kan bruke ansiktsgjenkjenning, gjennomføre husundersøkelser, valutasøk, søk på sosiale medier og bruk av DNA-testing.⁷ Dette fremstår som dårlig ressursbruk på saker som uansett oftest blir henlagt uten tilbakekall.

Utlendingsmyndighetene bruker altså enorme ressurser på å mistenkeliggjøre mennesker med sterk tilknytning til Norge, og å stille dem i usikre situasjoner og under enormt stress over lang tid. De aller fleste ender likevel opp med å få beholde statsborgerskapet sitt eller å få bli i Norge på andre vilkår.  Å innføre en foreldelsesfrist for tilbakekall av statsborgerskap vil derfor være både ressursbesparende, integreringsfremmende og sympatisk.

1. Statsborgerloven § 26 første ledd ↩︎
2. Statsborgerloven § 26 siste ledd ↩︎
3. Prop. 66 L (2019–2020) Endringer i straffeloven mv. (avvergingsplikt, utenomrettslig tvangsekteskap, diskrimineringsvern, skyting mot politiet mv.), side 112. Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/no/dokument -20192020/id2696290/ ↩︎
4. Tall fra UDI viser at det i perioden 2017 til juni 2023 fikk 272 personer tilbakekalt statsborgerskapet sitt. 121 av disse fikk en ny tillatelse. I samme periode fattet UDI 54 vedtak om å ikke tilbakekalle, og de henla 693 saker. Altså endte 73 % av sakene med ikke-tilbakekall, og 44% av de som fikk tilbakekalt statsborgerskapet sitt fikk en ny oppholdstillatelse i Norge. Tall fra NOAS’ rapport «Tilbakekall: Ungdom fra Afghanistan som risikerer å miste oppholdstillatelse eller statsborgerskap». Tilgjengelig fra: https://www.noas.no/wp-content/uploads/2023/10/Tilbakekall.-Ungdom-fra-Afghanistan.pdf ↩︎
5. Strand, Tormod. «UDI: Store familienettverk jukser seg til opphold i Norge» (10.08.2026) Tilgjengelig fra: https://www.nrk.no/norge/udi_-store-familienettverk-jukser-seg-til-opphold-i-norge-1.17978606 ↩︎
6. Dokument nr. 15:965 (2022-2023): Skriftlig spørsmål fra Grete Wold ((SV) til justis- og beredskapsministeren beredskapsministeren. Tilgjengelig fra: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qnid=78761 ↩︎
7. Strand, Tormod. «UDI: Store familienettverk jukser seg til opphold i Norge» (10.08.2026) Tilgjengelig fra: https://www.nrk.no/norge/udi_-store-familienettverk-jukser-seg-til-opphold-i-norge-1.17978606 ↩︎

Les også:

• Lang ventetid i utlendingssaker – en vedvarende utfordring  
• Er noen nordmenn mer norske enn andre?