Skrevet av Elise Bertelsen Leerstang, saksbehandler i Jussformidlingen.

På tross av målsetningen om effektiv saksbehandling i utlendingssaker, har lang saksbehandlingstid vært en vedvarende utfordring for den norske utlendingsforvaltningen.  Med tusenvis av ubehandlede saker og økende ventetider, oppstår det grunnleggende spørsmål om rettssikkerhet og myndighetenes evne til å håndtere slike saker på en effektiv måte. 

I 2023 mottok Utlendingsdirektoratet (UDI) hele 146 000 søknader og klager.¹ UDI sin årsrapport fra 2023 viste at median ventetid for sakene som ventet på behandling var 9 måneder. Ventetiden varierer svært mye avhengig av hva slags søknad det er tale om, men blant de lengste ventetidene er søknader om permanent oppholdstillatelse og statsborgerskap, hvor ventetiden er henholdsvis 24 og 30 måneder. Dette medfører at mange søkere blir sittende fast i systemet i flere år, med en vedvarende usikkerhet rundt deres fremtidige livssituasjon.   

Lang ventetid skaper usikkerhet for søkerne 

De som venter på svar på søknaden sin, og ikke har en annen type oppholdstillatelse fra før, får som hovedregel ikke et norsk personnummer. Dermed får de ikke tilgang på de samme godene i velferdsstaten som resten av befolkningen. Dette gjør det krevende å leve et fullgodt liv i Norge mens de venter på svar. Videre oppdateres ventetiden månedlig, som gjør det svært utfordrende for søkere å forberede seg på når de får svar. De må sette sine liv på vent, i verste fall i flere år, i påvente av at endelig vedtak fattes. 

Den lange saksbehandlingstiden setter i tillegg integreringsprosessen på vent, og dersom søkeren får avslag, vil søkeren i ytterste konsekvens ha kastet bort flere år av livet sitt på å vente. Dessuten vil søkerne som får avslag ha svært kort tid på å innrette seg etter endelig vedtak, da vedtaket har en klagefrist på kun tre uker. Mangelen på grunnleggende rettigheter, muligheter og forutsigbarhet, innebærer at ventetiden blir en svært belastende tid for mennesker som allerede er i en sårbar posisjon. 

Les også:

• Et falskt håp: oppholdstillatelse på humanitært grunnlag 

• Tilbakekall av statsborgerskap må kunne foreldes

• Vikariatfellen for tredjelandsborgere

Behov for mer ressurser i utlendingsforvaltningen  

I sine årsrapporter har UDI vært tydelige på at saksbehandlingstiden ofte er for lang, og at utfordringen stadig arbeides med. UDI har rundt 1000 ansatte², hvorav langt fra alle arbeider med saksbehandling. Selv dersom alle ansatte arbeidet med saksbehandling, måtte hver ansatt behandlet omtrent 146 saker i 2023 for å imøtekomme behovet. Dette høye arbeidspresset gjør det vanskelig å redusere saksbehandlingstiden. Disse tallene gjelder kun for antall søknader og klager som kom inn det året, og selv om UDI behandlet flere saker enn det som kom inn var det likevel omtrent 65 000 søknader som ventet på behandling. Etterslepet gjør det utfordrende å komme i mål, og det er et påtrengende behov for mer ressurser og arbeidskraft for å imøtegå det store saksbehandlingsbehovet.  

I en verden preget av økende global mobilitet og migrasjon, er det avgjørende at utlendingsforvaltningen styrkes. En effektiv saksbehandling fremmer rettssikkerhet, og er ikke bare nødvendig for å ivareta søkerne, men erogså en investering i Norges evne til å håndtere fremtidens utfordringer.  

FOTNOTER

1. Utlendingsdirektoratet. (2023), s. 9, Årsrapport 2023. Hentet fra https://www.udi.no/globalassets/global/aarsrapporter_i/arsrapport-2023.pdf  ↩︎
2. Utlendingsdirektoratet. (u.å). Møt noen av medarbeiderne våre. Hentet 2. april 2025 fra: Møt noen av medarbeiderne våre – UDI. ↩︎