Skrevet av Aurora Skard-Bjerke, frivillig saksbehandler hos Kirkens Bymisjon, Ung rettshjelp.
Ung rettshjelp har unge under 25 år som målgruppe. Vi jobber med et særlig fokus på unge som har utfordringer med rus, unge som soner, unge i barnevern eller unge med en sårbar økonomi. I møte med unge har vi blitt gjort oppmerksomme på at mange syns det er vanskelig å vite hva som kan komme på en politiattest, og hva som kan være konsekvensen av dette. Dette gjelder særlig unge på rusinstitusjon, som syns det er uklart om de får fullført yrkesfag på videregående skole dersom de har noe på «rullebladet». På bakgrunn av dette har Ung rettshjelp arbeidet med å utarbeide et veiledningsskriv som skal gjøre det lettere å forstå reglene for politiattest.
Yrkesfag på videregående skole har praksis som del av opplæringen. Flere av de aktuelle praksisplassene forutsetter fremleggelse av politiattest, særlig der elevene skal arbeide med barn, eldre eller andre sårbare grupper.
I arbeidet med veiledningsskrivet har vi oppdaget at reglene er svært utilgjengelige. De er spredd over flere lover, skrevet i et uklart språk, det er lite veiledning å få og mangel på forutsigbarhet for ungdom som trenger politiattest. Regelverket skaper hinder for fullført skolegang for barn og unge på institusjon, andre barnevernsbarn og barn og unge som har hatt kontakt med politiet ellers.
Flere av saksbehandlerne og juristene i Ung rettshjelp har diskutert hvordan man kan veilede barn og unge på dette feltet. Vi har også rådført oss med fagpersoner og offentlige instanser. Inntrykket vi sitter igjen med er at dagens system er så komplekst at selv de mest erfarne på området sliter med å få oversikt.
Fra en 15-årings ståsted
Du er 15 år. Du bor på en rusinstitusjon. Du har vokst opp med omsorgssvikt og blitt flyttet rundt på ulike tiltak. Nå ønsker du å søke helse- og oppvekstfag på videregående skole. Du vil bruke egne erfaringer til å lære om, og jobbe med, barn og unge.
Skolen som tilbyr helse- og oppvekstfag, ligger i nærheten av institusjonen. Snittet for å komme inn er overkommelig. Alt ligger til rette.
Men så hører du om krav om politiattest.
Du har hatt mange møter med politiet. Noen før, og andre etter at du fylte 15. Du husker ikke helt hva de ulike møtene gjaldt. En gang ble du tatt med hasj, en annen gang var det snakk om noen bilder som ble delt. Var det en straffesak? Var du siktet? Tiltalt? Ble saken henlagt? Ble barnevernet innblandet?
Du prøver å finne ut av hva som kan komme på en politiattest. Du googler. Finner ord som «barneomsorgsattest». Klikker deg inn på politiregisterloven § 39, og leser:
«På politiattest som er begrunnet i formål som nevnt i § 37 første ledd nr. 4 skal det anmerkes om personen er siktet, tiltalt, har vedtatt forelegg eller er dømt for overtredelse av lov 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig borgerlig Straffelov §§ 162, 192, 193, 194, 195, 196, 197, 199, § 200 annet ledd, § 201 første ledd bokstav c, §§ 201 a, 203, 204 a, 219, 224, § 229 annet og tredje straffalternativ, §§ 231, 233 og 268 jf. 267 og straffeloven §§ 231, 232, 257, 258, 274, 275, 282, 283, 291, 293, 294, 295, 296, 299, 301, 302, 303, 304, 305, 306, 309, 310, 311, 312, 314, 327 og 328. Overtredelse av lov 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig borgerlig Straffelov §§ 192, 193, 194, 195, 196, 197, 199, § 200 annet […]»
Du klarer ikke å lese ferdig.
Og du spør deg selv: Tør jeg i det hele tatt søke på skolen? Hva hvis det står noe på politiattesten? Hva hvis praksisplassen avviser meg?
Få unge på institusjon fullfører videregående
Statistikk hentet fra Bufdir1 viser at kun 11 prosent av barn på institusjon fullfører videregående skole innen fylte 21 år. 89 prosent – altså de aller fleste – gjør det ikke.
Det finnes mange grunner til dette. Barn og unge på institusjon møter svært mange hinder i løpet av livet, og de kan ha levd liv som gjør at konsentrasjon og skolebasert læring blir vanskelig. Tallene viser samtidig at 23 prosent av barn på institusjon har fått en straffereaksjon, og 43 prosent har vært siktet. Dette betyr at svært mange av dem har hatt møter med politiet, som de kan være urolige for at vil vise på en politiattest.
Les også:
Uoversiktlige regler og kompliserte unntak
Reglene for politiattest skal hindre at personer som er uskikket, får ansvar for sårbare grupper.
Dette innebærer at visse lovbrudd, i noen tilfeller også der man kun er siktet eller tiltalt, kan anmerkes på politiattesten. Hvilke lovbrudd som anmerkes vil avhenge av hvilken type politiattest som kreves.
Problemet oppstår når reglene er utformet på en måte som er fragmentert, tungt og i praksis utilgjengelig. Da har man ikke den nødvendige forutsigbarheten for hvilke lovbrudd som er relevante og hvilke konsekvenser det kan komme til å få for skolegangen. Dette i seg selv kan føre til at enkelte ungdommer vegrer seg for å be om politiattest, og dermed lar være å søke yrkesfag der en slik attest kan bli nødvendig.
Av bestemmelser som kan få relevans for videregående elever i praksis kan nevnes politiregisterloven §§ 39, 40 og 41, opplæringslova § 11-17, helse- og omsorgstjenesteloven § 5-4 og legemiddelloven § 30 a, samt politiregisterforskriften § 30-3.
Bestemmelsene er vanskelig å lese, og svært vanskelige å forstå. De oppramser en rekke straffebestemmelser som kan anmerkes. Bestemmelsene inkluderer også, eller henviser til, en rekke unntak. Og gjerne også unntak på unntakene. Det er åpenbart at bestemmelsene ikke er utformet med hensyn til de som faktisk rammes av dem. Dette pleier, og burde, være et hensyn man vektlegger; folk skal kunne forstå loven. I vårt arbeid med å lage en veileder erfarte vi at selv de som praktiserer disse reglene synes at de er krevende å navigere i.
Et annet viktig hensyn i regelverket er rehabilitering. Tidligere straffede skal kunne vende tilbake til samfunnet, til arbeid, og kunne få fullføre videregående skole. Et tidligere lovbrudd skal i utgangspunktet ikke følge deg resten av livet. Hensynet ivaretas gjennom begrensninger i hvem som kan kreve attest, og gjennom bestemmelsenes unntak.
Men hvis unntakene er så kompliserte at man ikke forstår at de kan komme deg til gode, er de da virksomme?
Vanskelig å få oversikt over egne opplysninger
Søkere på videregående skole kan ikke selvstendig søke om politiattest. Den videregående skolen kan heller ikke kreve fremlagt politiattest. Det er kun praksisplassen som kan ha godkjent formål til å kreve politiattest. Praksisplassen vil fylle ut en bekreftelse på formål, som eleven kan bruke til å søke om politiattest. Det er altså ikke før etter eleven har fått skoleplass, startet undervisningen og fått praksis, at det kan søkes om politiattest.
Dette skaper en betydelig utfordring for barn og unge som lurer på hva som faktisk kan komme til å stå på attesten. Hvordan skal de vite det på forhånd?
En mulig løsning er å be om innsyn i politiets registre. Men heller ikke dette er enkelt. Det finnes ulike registre, herunder straffesaksregisteret og reaksjonsregisteret, og det er uklart både hvilke opplysninger som finnes hvor, og hvordan man skal gå frem for å få innsyn.
Selv om man skulle få innsyn, gjenstår likevel problemet at det er vanskelig å forstå hvilke opplysninger som faktisk vil fremkomme på en politiattest. Regelverket gir ingen enkel oversikt, og det finnes ingen tydelig kobling mellom det som står i registeret og det som vil bli anmerket på en attest.
De som vil ha innsyn må i tillegg få underskrift fra foresatt eller verge hvis de er under 15 år. Søknaden om politiattest krever en slik underskrift frem til fylte 18 år.
Ung rettshjelp erfarer at det, særlig for barn på institusjon, kan være svært vanskelig å ha oversikt over hvem som er foresatt eller verge. I mange tilfeller kan biologiske foreldre fortsatt ha vergerollen, selv om barnet er under barnevernets omsorg. Dette kan være foreldre som i liten grad er i stand til å stille opp for barnet. Slike krav skaper ytterligere hindringer.
Reglene for politiattest må tilgjengeliggjøres!
Det er på høy tid at vi sikrer at ingen ungdommer mister, eller velger bort, muligheten til å fullføre skolegangen sin på grunn av et komplisert regelverk.
I våre møter med fagpersoner og offentlige instanser har vi fått et inntrykk av at mange vegrer seg for å ta tak i regelverket for politiattester. Det hviler en form for berøringsangst over temaet: Reglene skal beskytte samfunnet mot grov og alvorlig kriminalitet, som utnytting av sårbare og unge, og ethvert forsøk på å påpeke at det også får konsekvenser for ungdom som ikke har begått slik kriminalitet kan misforstås som bagatellisering. Det er ikke et regelverk som enkelt lar seg rette opp i med små justeringer. Systemet er for komplisert, og det skal ivareta så fundamentale hensyn.
Det er, etter vår mening, behov for en total gjennomgang av regelverket for politiattester. Lovbestemmelsene må samles og skrives på en langt mer tilgjengelig måte.
Regjeringen, med barne- og familieminister Lene Vågslid i spissen, har gjennom Prop. 83 L (2024-2025), lansert et såkalt kvalitetsløft som skal styrke barnevernet. Kvalitetsløftet bør også gjennomgå hindringer for barns skolegang, herunder vurdere hvordan reglene for politiattest kan tilgjengeliggjøres for barn.
Det finnes også andre tiltak som må vurderes. For eksempel kan det gjøres mulig for unge å søke om politiattest som en del av opptaksprosessen på enkelte linjer på videregående skole, altså lenge før de eventuelt skal i praksis og slik at de tidlig vet om de har grunnlag for å få praksisplass og dermed kunne fullføre skolegangen. En slik ordning finnes allerede ved enkelte studier innen høyere utdanning
I tillegg må det etableres klarere og mer brukervennlige prosedyrer for innsyn i egne opplysninger, sammen med tydelig informasjon om hvordan slike opplysninger kan påvirke en fremtidig attest. Forvaltningen, både Bufdir og politiet, har et særlig ansvar for å veilede barn og unge gjennom dette komplekse regelverket. Et forslag kan være en egen nettside tilpasset barn og unge, hvor de på en enkel og oversiktlig måte får veiledning om hvordan de kan be om innsyn i egne opplysninger og hvilken betydning disse kan ha for fremtidige politiattester.
Klare og forutsigbare regler for politiattester er et viktig virkemiddel for å sikre at barn og unge ikke hindres i å fullføre skolegangen. Fullført skolegang er nøkkelen til økt sysselsetting og gir grunnlag for at den enkelte kan bygge en stabil fremtid. Derfor er det avgjørende å gi vanskeligstilte barn og unge reell mulighet til å fullføre skoleløpet og senere få innpass i arbeidslivet.
Mens vi venter på nødvendige endringer, vil Ung rettshjelp fortsette å gjøre sitt beste for å veilede barn og unge som er bekymret for hva som kan fremgå av politiattesten, slik at det ikke blir en unødvendig hindring for å skolegang.
FOTNOTER
- Bufdir. (u.å.). Barn i institusjon. Hentet 4. august 2025, fra https://www.bufdir.no/statistikk-og-analyse/barnevern/Barn-i-institusjon/#section-45 ↩︎
