Skrevet av Marte Jakobsen, jurist i Ung rettshjelp
Barn får intime bilder av seg selv spredt på nettet. De mister kontrollen over hva som deles, hvem som ser dem og ofte får livet deres en brå vending. Likevel har de ikke rett til voldserstatning fra staten.
Ung rettshjelp bistår barn og unge under 25 år, og vi møter jevnlig klienter som har opplevd å få intime bilder av seg selv spredt på internett. For mange fører dette til en hverdag preget av skam og skyldfølelse, søvn- og konsentrasjonsvansker, samt sosial isolasjon. Mange utvikler langvarige psykiske plager. Til tross for dette anerkjenner ikke dagens voldserstatningsordning denne skaden.
Overgrepet de er utsatt for reguleres i straffeloven § 311, men bestemmelsen står ikke på listen over straffbare handlinger som kan gi rett til voldserstatning. Før ikrafttredelsen av den nye voldserstatningsloven i 2023 var dette annerledes. Etter tidligere lov var grunnvilkåret for rett til voldserstatning at søkeren hadde lidt en personskade som følge av en straffbar handling som krenker liv, helse eller frihet.1 Barn utsatt for nettovergrep kunne derfor få erstatning.
I forarbeidende til den nye loven begrunner departementet utelatelsen av § 311 med at det historisk har vært få slike erstatningsutbetalinger.2 Etter vårt syn er dette en uholdbar begrunnelse. Få utbetalinger sier lite om faktisk skadeomfang, men desto mer et system som ikke har vært rigget for å fange opp denne type saker. Den teknologiske utviklingen og utbredelsen av sosiale medier har gjort det enklere å dele og spre bilder, noe som har økt risikoen for at barn og unge rammes av deling av seksualisert materiale.
De digitale og grenseoverskridende aspektene ved slike saker gjør etterforskningen vanskelig. I mange tilfeller klarer ikke politiet å identifisere gjerningspersonen. Bildene deles på anonyme plattformer, via utenlandske servere og videreformidles av personer som ikke kjenner barnet. Resultatet er at saken blir henlagt, og barnet står uten en mulig skadevolder å rette et sivilt erstatningskrav mot. Selv når gjerningspersonen er kjent, vil det være både psykisk og økonomisk krevende for unge mennesker å gå til sivilt søksmål. Dette gjelder også dersom saken avgjøres med forelegg.
Justis- og beredskapsdepartementet har gitt Advokatfirmaet Lund & Co og Proba samfunnsanalyse i oppdrag å evaluere den nye voldserstatningsloven. Arbeidet skal etter planen ferdigstilles i juni 2026. Denne evalueringen gir en reell mulighet til å rette opp et hull i lovverket som rammer noen av de mest sårbare barna i samfunnet. Vi håper evalueringen vil føre til at barn og unge utsatt for nettovergrep igjen kan tilkjennes den erstatningen de fortjener.
Det er ingen skam å snu.
FOTNOTER
