Skrevet av Emma Brøndmo, saksbehandler i JURK – Juridisk Rådgiver for Kvinner.

Justisministeren har omsider kommet med lovnader om at hun vil legge frem forslag til en samtykkelov innen neste stortingsperiode. Dette arbeidet er allerede på overtid. Frem til vi får på plass en ny voldtektsbestemmelse, er den dystre sannheten at ikke alle voldtekter er straffbare etter norsk lov. 

Betydelig misforhold mellom handlingens alvorlighet og strafferamme

For at noe skal anses som en voldtekt etter dagens lovbestemmelse (strl. § 291), kreves det at den tiltalte brukte vold eller truende atferd, eller at fornærmede var «ute av stand til å motsette seg handlingen». Det skal mye til for å oppfylle lovens krav. Dersom den utsatte gråter, vrir seg unna eller sier «nei» er det ikke nok for at det skal anses som voldtekt etter dagens straffelov.¹

Noen motstandere av samtykkelov hevder at sex uten samtykke allerede er straffbart, og viser til strl. § 297 om seksuell handling uten samtykke. Etter bestemmelsen kan gjerningspersonen straffes med bot eller fengsel på maks ett år for å foreta en seksuell handling med noen som ikke har samtykket til det. Bestemmelsen er imidlertid tiltenkt tilfeller hvor noen kysser eller beføler en annen uten deres samtykke, altså mye mindre graverende handlinger enn ufrivillig samleie. Det oppstår dermed et betydelig misforhold mellom handlingens alvorlighet og strafferammen. 

I tillegg har bruk av § 297 for samleie uten samtykke implikasjoner for hvilken strafferamme og foreldelsesfrist som gjelder for overtredelsen. For voldtekt etter § 291 er strafferammen 10 år i fengsel, og disse sakene foreldes ikke.² Strafferammen for seksuell handling uten samtykke er på sin side på ett år. Dette innebærer at voldtekter som straffeforfølges som seksuell handling etter § 297 foreldes etter to år.³

I 2023 behandlet Høyesterett en sak der en mann stakk fingrene sine opp i skjeden til en kvinne uten forvarsel på dansegulvet på et utested.⁴ Høyesterett kom til at dette måtte anses som voldtekt fordi kvinnen ble så overrasket at hun var ute av stand til å motsette seg handlingen. Selv om dette klart er et tilfelle som bør straffes som voldtekt, er saken likevel et eksempel på at fravær av en samtykkebestemmelse fører til at lovens ordlyd må strekkes langt i de tilfeller der det er åpenbart at seksuell omgang har skjedd mot fornærmedes vilje uten at det har blitt brukt fysisk makt. 

Les også:
– Kvinner i arbeidslivet: Hvilke hindringer gjenstår på veien mot likestilling?
– “Jeg skal lage et helvete for deg” 
– Samvær og vold: Mor under stor risiko mot å oppfylle fars rett til samvær

Alvorlige ettervirkninger

Samfunnets verdier og holdninger endres over tid, og påvirkes blant annet av at vi får mer kunnskap og forståelse for hvordan ulike fenomener henger sammen. Vi vet blant annet nå at personer som utsettes for seksuelle overgrep preges av alvorlige ettervirkninger.⁵ Vi vet også at de fleste voldtekter skjer mellom personer som kjenner hverandre, og vi vet at 1 av 5 kvinner i Norge har opplevd voldtekt.⁶ Samtidig har loven en viktig funksjon som normprodusent i samfunnet. Av den grunn er det viktig at loven er i tråd med de gjeldende samfunnsoppfatningene, for å best ivareta hensynet til forutberegnelighet. De fleste i samfunnet mener i dag at seksuell omgang med en person som sier nei, vrir seg bort eller gråter er en voldtekt. Det er derfor lite intuitivt for mannen og kvinnen i gata at lovens voldtektsbegrep ikke omfatter slike tilfeller.  

Løsningen er en «ja-betyr-ja»-modell

JURK mener at gjerningsbeskrivelsen av hva en voldtekt er må endres. Voldtekt må defineres på en måte som setter manglende frivillighet eller samtykke som det definerende elementet. En «ja-betyr-ja»-modell krever et aktivt og fritt uttrykk for samtykke eller frivillighet, til forskjell for en «nei-betyr-nei»-modell som legger fokuset på om den fornærmede uttrykkelig har motsatt seg handlingen.

Forskning viser at den klart vanligste responsen ved overgrep er at fornærmede fryser til.⁷ Loven må derfor bygge på en «ja-betyr-ja»-modell, for å unngå å ekskludere de vanligste overgrepstilfellene. En slik modell vil også legge ansvaret på den initiativtakende part, som har en særlig oppfordring til å foreta seg noe for å sikre seg frivillighet og samtykke. 

En samtykkelov vil ikke medføre at beviskravet i straffesaker endres. Det vil fortsatt gjelde en uskyldspresumsjon, og påtalemyndighetene må bevise utover enhver rimelig tvil at gjerningspersonen har begått en voldtekt. Derfor vil det fortsatt forekomme frifinnelser i typiske «påstand-mot-påstand»-saker, hvor de to forklaringene er like troverdige. Formålet med en samtykkelov at retten skal kunne dømme for voldtekt i saker der det er bevist utover enhver rimelig tvil at fornærmede ikke har samtykket. 

En tryggere og mer forutsigbar rettsstilling

En endring av voldtektsbeskrivelsen i straffeloven til å inkludere seksuell omgang uten samtykke, vil medføre en tryggere og mer forutsigbar rettsstilling. Ved å likestille definisjonen på straffbar voldtekt med den generelle samfunnsoppfatningen av hva voldtekt er, blir det lettere for allmennbefolkningen å forutsi hva som er en straffbar voldtekt. Denne likestillingen av definisjonene vil også ha betydning for forebyggende arbeid mot voldtekt, da undervisere med loven i hånd kan forklare unge at sex fordrer at begge parter viser i ord eller handling at de ønsker å delta. 

Lovgiver må følge etter samfunnsutviklingen, og kalle en voldtekt for en voldtekt. 

1. NOU 2022: 21 s. 18 og 62. ↩︎
2. Jf. Straffeloven § 91 første ledd første setning. ↩︎
3. Jf. Straffeloven § 86 første ledd bokstav a ↩︎
4. HR-2023-2193-A ↩︎
5. Dyregrov, A. (2008). Voldtekt: Reaksjoner og vanlige reaksjonsmønstre [PDF]. Senter for Krisepsykologi. Hentet 18. november 2024 fra https://kyber.blob.core.windows.net/krisepsykologi-umbraco/1192/voldtekt_reaksjoner_trykk.pdf ↩︎
6. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). (2023). Omfang av vold og overgrep i den norske befolkningen. Hentet 18. november 2024 fra https://www.nkvts.no/rapport/omfang-av-vold-og-overgrep-i-den-norske-befolkningen/ ↩︎
7. Möller, A., Söndergaard, H. P., & Helström, L. (2017). Tonic immobility during sexual assault – a common reaction predicting post-traumatic stress disorder and severe depression. Acta obstetricia et gynecologica Scandinavica, 96(8), 932–938. https://doi.org/10.1111/aogs.13174 ↩︎