Skrevet av Bjørn Winquist og Fanny Anne Bardoz, styremedlemmer i Rettspolitisk forening.

I juni leverte Rushåndhevingsutvalget sin utredning NOU 2024:12. Dessverre mangler den noe vesentlig: fremtidsrettede løsninger og et vitenskapelig kunnskapsgrunnlag.

Som utgangspunkt for arbeidet påla regjeringen utvalget å ikke vurdere eller drøfte avkriminalisering av egen bruk og besittelse av narkotika. Det betyr at de fra dag én måtte se bort fra løsninger som forskning og erfaring viser kan hjelpe. Dette er ikke bare ulogisk – det er uansvarlig. Det er sjeldent grunnlag for et godt utredningsarbeid å gi et utvalg munnkurv dersom man ønsker å komme frem til de beste, faglig begrunnede løsningene.

Kriminalisering er en blindvei

Kriminalisering av narkotikabruk har vist seg å være en blindvei. I stedet for å redusere rusbruk har denne praksisen ført til mer stigmatisering, utenforskap, og i mange tilfeller, forverret situasjonen for de som allerede sliter. Ungdom og rusavhengige rammes hardest av den fallerte ruspolitikken, men denne politikken straffer også vanlige mennesker som bruker rusmidler uten å ha et rusproblem. 

Løsningen på samfunnets rusproblematikk er ikke å straffe folk for noe som egentlig burde være et helseanliggende. 

Utvalgets forslag om å øke bruken av tvangsmidler er også et steg bakover i tid. Slike tiltak bidrar til å svekke tilliten mellom unge og hjelpeapparatet, og kan bidra til at politiet fremstår som en trussel. Vi trenger forebygging, ikke frykt. En mer konstruktiv tilnærming vil være en løsning der politiet heller er en aktør i et samarbeid som faktisk hjelper folk. Helse- og sosialpolitiske hensyn må lede an i ruspolitikken, ikke straff og kriminalisering.

Les også:
– Når noen andre bestemmer over deg og du ikke kan klage
– Spytthette – HMS-tiltak eller tvangsmiddel?
– Hvor ble det av de menneskelige hensynene, Kriminalomsorgen?

Vilkårlighet og forskjellsbehandling

Enda verre er forslaget om å lage egne straffeutmålingsregler for rusavhengige. Loven skal være lik for alle. Å gjøre unntak basert på hvem man tror har et rusproblem, åpner i praksis for vilkårlighet og forskjellsbehandling. Dette er ikke bare et juridisk blindspor, men også urettferdig og potensielt farlig.

Kriminalisering av bruk og besittelse av narkotika til eget bruk er en feilslått strategi. Det hjelper ingen, men skader mange. Å innføre et nytt straffebud og innføre en strafferamme på seks måneder fengsel for egen bruk og besittelse av narkotika, som foreslått i utredningen, er å gå baklengs inn i framtiden.

Moralisering er ikke løsningen

Ruspolitikk er verdipolitikk, men moralisering er sjeldent et godt utgangspunkt for å finne gode løsninger. Politikerne våre bør se til eksempler fra andre land, og arbeidet til Rusreformutvalget fra 2019 med å kartlegge dette er et godt utgangspunkt for en slik tilnærming.

I 2019 anbefalte Rusreformutvalget en mer human og kunnskapsbasert tilnærming: flytt ansvaret for rusbruk fra justissektoren til helsevesenet. Det er på tide at vi lytter til dette. Straff har ingen plass i helsepolitikken. Vi bør forlate straffesporet og i stedet satse på tiltak som faktisk hjelper mennesker – og samfunnet. Skrot Rushåndhevingsutvalgets utredning, og bygg heller norsk ruspolitikk på anbefalingene fra Rusreformutvalget av 2019.

Les også Rettspolitisk forenings høringssvar til NOU 2024:12