Skrevet av Petter Dines, styremedlem i Rettspolitisk forening
Årsrapporten fra Tilsynsrådet for Politiets utlendingsenhet Trandum for 2020 er offentliggjort. Tilsynsrådet har avdekket en rekke alvorlige forhold: ulovlig og unødvendig rutinemessig innlåsing av de internerte på celler, uforholdsmessige og mangelfullt begrunnede beslutninger om begrensning av tilgang til aktivitetstilbud, luftetid og tilgang til egen telefon, internett og PC. Er dette Norge verdig?
I juni 2020 oppnevnte Justis- og beredskapsdepartementet et nytt tilsynsråd for Politiets utlendingsinternat på Trandum. Formålet med rådets tilsyn er å se til at behandlingen utlendingene på Trandum skjer i samsvar med lovgivningen. Det er i dag ikke tilfellet.
Utlendingsinternat eller et fengsel?
Trandum er ikke et fengsel. Lovgivers formål er at Trandum skal være et utlendingsinternat til bruk for å sikre at utlendinger blir returnert med tvang. Grunnlaget for internering skal ikke være gjennomføring av soning eller straff. Likevel ser Trandum med sine gjerder, celler og høye sikkerhetsnivå ut som et fengsel med straff som formål. Ut fra Tilsynsrådets årsmelding for 2020 kan det leses at Tilsynsrådet er bekymret for at Trandum har et mer fengselslignende preg enn det som var lovgivers formål med interneringen.
Rettspolitisk forening kan ikke forstå hvor dette behovet for å sette et fengselslignende preg på Trandum kommer fra. Det fremstår som inhumant og nedverdigende. Når det i tillegg er i strid med lovgivers formål, så er det et demokratisk problem at Politiets Utlendingsenhet går på tvers av folkeviljen. Her må det ryddes opp slik at Trandum får en utforming som ikke bærer preg av frihetsberøvelse mer enn strengt nødvendig.
Fraværende rettssikkerhet
De internerte låses rutinemessig inne på celler på dagtid i forbindelse med de ansattes lunsjavvikling, på kveldstid fra kl. 21.00 til 08.00 i ukedager og kl. 19.45 til 10.15 i helger. Allerede i 2019 påpekte Tilsynsrådet at innlåsingspraksisen er ulovlig og må legges om.
Innlåsing på celler er omtrent så dypt du kan gripe inn i den personlige frihet som overhodet mulig. Likevel har Norge fortsatt ikke prestert å skaffe seg et rettsgrunnlag for å låse mennesker inne i primitive celler. Til tross for at ulovligheten er viden kjent. Da er det lov å bruke store ord som at dette er pinlig for rettsstaten Norge. For ikke snakke om samvittighetsløst og uverdig.
Tilsynsrådet foreslår at en praktisk enkel løsning er å la dørene til cellene stå ulåste. Det vil være i bedre samsvar med grunnlaget for frihetsberøvelsen på Trandum, som forutsetter at oppholdet skal ha et ”mykt preg” og at utlendingene ikke undergis unødvendige innskrenkninger, jf. Ot.prp.nr.17 (1998-1999).
De øvrige funnene i rapporten er ikke lystig lesning: uforholdsmessige og mangelfulle begrunnelser for begrensning i bruk av egen telefon, internett og pc, samt begrensninger i aktivitetstilbud og luftetid. Uforholdsmessig isolasjon av nyankomne internerte på rutinemessig basis, manglende klagerett og bekymringsfullt helsetilbud.
Det eneste lystige å lese er at Politiets utlendingsenhet har tidenes mulighet til å gjøre endringer. Ettersom antallet personer på Trandum sannsynligvis vil være lavt i 2021 gir det en god anledning til å prøve ut nye rutiner, med et mer dempet kontrollregime og en reduksjon i de fengselslignende restriksjonene.
Rettspolitisk Forening ber nå om at Politiets utlendingsenhet og de overordnede myndighetene griper denne muligheten.
