Skrevet av Rikke Sigerstad, saksbehandler i Jussformidlingen.

Når du er dømt for en forbrytelse kan du havne i fengsel. Når du er i fengsel, er det mange avgjørelser angående ditt liv og hverdag du ikke får ta selv. Det er logikk man lærer fra barnsben av, og som ofte gir helt mening. Et slikt system blir imidlertid skummelt når avgjørelsene som tas på dine vegne ikke kan overprøves, og du mister muligheten til å protestere på saker som påvirker deg som enkeltperson. Dette er i ytterste konsekvens faren ved dagens klageordning for innsatte. 

Straffegjennomføringsloven har regler for hvilke personer og instanser som kan ta avgjørelser om hvordan den enkelte innsattes soning skal foregå. Typisk er dette avgjørelser om permisjoner, prøveløslatelse og overvåkning. Etter straffegjennomføringsloven § 6 skal søknaden i de fleste tilfeller rettes «lokalt nivå» – altså fengslet, overgangsboligen eller friomsorgskontoret den innsatte hører til. Det er lederen av det aktuelle fengsel eller kontor som er ansvarlig for avgjørelsen, men myndigheten kan delegeres nedover til den lederen finner egnet. Dersom den innsatte er uenig i avgjørelsen til «lokalt nivå», kan den klage beslutningen inn for «regionalt nivå».  I enkelte tilfeller er det «regionalt nivå» som skal ta avgjørelsen som første instans. I disse tilfellene må den innsatte klage avgjørelsen inn til Kriminalomsorgsdirektoratet dersom den er uenig i utfallet. 

Jussformidlingen erfarer at flere innsatte synes deres klagemuligheter er uoversiktlige og utilgjengelige. De innsatte forteller om søknader og klager som ikke blir besvart eller blir borte, og om maktesløshet i møte med systemet. Avgjørelsene har i tillegg svært korte klagefrister, og realiteten er ofte at den innsatte ikke rekker å klage på egenhånd eller søke bistand til å skrive en klage. Dagens system innebærer at den innsatte med andre ord ikke nødvendigvis har en reell klagemulighetpå avgjørelser som påvirker deres daglige liv.

Les også:
– Hvor ble det av de menneskelige hensynene, Kriminalomsorgen?
– Den korte veien fra hardbarket kriminell til god nabo
– Spytthette – HMS-tiltak eller tvangsmiddel?

Som saksbehandlere opplever Jussformidlingen ulikheter i praktiseringen av myndighetsutøvelsen både innen de forskjellige fengslene, men også på regionalt nivå. Jussformidlingen mener det er viktig at avgjørelser tas i nærheten av den avgjørelsen berører, men dette kan ikke gå på bekostning av en enhetlig praksis over hele landet. For at disse avgjørelsene i nærhet skal fungere tilstrekkelig er det derfor helt sentralt med gode klagemuligheter gjennom et sentralt klageorgan. Dette vil gi den innsatte økt forutberegnelighet og rettsikkerhet.

Av denne grunn tar Jussformidlingen til orde for innføring av et uavhengig nasjonalt klageorgan for behandling av tvister om innsattes rettigheter. En slik ordning vil kunne gi et løft til innsattes rettsikkerhet, ved økt og samlet kompetanse på et område der de involverte er i en sårbar situasjon. Vi mener at et slikt organ vil klargjøre gangen i et rotete system, og stille krav til behandling av søknader og klager på lavere nivå. Ved å stille strengere krav til førstegangsbehandlingen vil avgjørelsenes begrunnelse og etterprøvbarhet også bli bedre. Dette vil kunne minske behovet for hjelp til å klage, og kanskje senke terskelen for å klage på egenhånd, og dermed ivareta sine egne rettigheter. 

Klageorganet må fungere som siste instans i alle saker som kan påklages etter dagens system – slik Trygderetten fungerer dersom du er uenig i Navs avgjørelser. Jussformidlingen er klar over at dette krever ressurser, men vi er av den oppfatning at ordningen er viktig for at innsatte skal kunne ivareta og hevde sine rettigheter. Jussformidlingen ønsker å understreke at ressursmangel ikke bør være argument tungt nok til å veie opp for manglende rettsikkerhet for en allerede utsatt gruppe borgere.