Skrevet av Jørn Brunæs, spesialkonsulent i Pasient- og brukerombudet i Oslo og Akershus, Sosial- og eldreombudet i Oslo.

Antallet bostedsløse, personer i midlertidige boliger og husstander som sliter med å kunne betale sine boutgifter har økt kraftig. Vi trenger flere tiltak og en strategi for boligarbeidet slik at boligsituasjonen forbedres.
Økende antall bostedsløse
Kirkens Bymisjon har vist at det har vært en tydelig økning i antall bostedsløse de siste årene, også blant barnefamilier1. Samtidig viser undersøkelser fra Gatejuristen2 at arbeid med boligsosial hjelp i kommunene er svært mangelfullt.
Kommunale boliger og leiemarkedet
Få kommunale boliger med høy gjengs leie og varierende standard, reiser spørsmål om hvorvidt disse boligene faktisk bidrar til et verdig og stabilt boforhold. Samtidig har leieprisene i det private markedet skutt i været, noe som presser de mest sårbare ut av boligmarkedet. Utleiere ønsker ikke leietakere med Nav-garanti og vi ser en tydelig diskriminering av denne gruppen på leiemarkedet. Brukerne blir presset over til midlertidige botilbud, som i dag stort sett driftes av private aktører som profitterer på boligkrisen.
Les også:
Midlertidige botilbud
Det er en betydelig mangel på midlertidige botilbud, og særlig tilbud som er tilpasset ulike brukergrupper – som unge bostedsløse, barnefamilier, personer som har problemer med rus og psykisk helse. Disse gruppene har forskjellige behov og krever ulike løsninger, men dagens system er for rigid og underdimensjonert. Mange blir dessverre værende i disse midlertidige botilbudene over tid og flere må sove ute.
Boligsosial lov – ukjente rettigheter og uklare ansvarsforhold
Ombudet har økt pågang av henvendelser fra personer med boligutfordringer som ikke får nok hjelp fra sin bydel. Mange kjenner ikke til sine rettigheter etter boligsosial lov. Vi har sett få vedtak på denne tjenesten og Statsforvalteren opplyser at de har mottatt svært få klagesaker på området.

Ombudet har undersøkt hvordan tjenester etter boligsosial lov fungerer i bydelene i Oslo. Vi skrev til alle bydelene i juni 2024. Svarene viser at bydelene har organisert seg forskjellig når det gjelder hvem som behandler og utfører boligsosiale tjenester.
De bruker ulike navn på tjenestene, og det er ofte uklart hvem som har ansvar. Dette gjør det forvirrende for brukerne og øker risikoen for at de ikke får den hjelpen de har rett på. Det gjør også vårt arbeid med å gi råd og veiledning vanskeligere.
Tilbakemeldingene fra bydelene viser også at det er ulikt hvordan og i hvilken grad det gis informasjon til innbyggere om tjenester etter boligsosial lov. Vi oppfatter at dette ofte er en skjult tjeneste og vi har oppfordret bydelene til å jobbe mer med informasjonsarbeidet.
Vi kan ikke se at rettighetene innbyggerne har fått med boligsosialloven har ført med seg bedre hjelp til å skaffe eller beholde bolig.
Behov for økt innsats og en helhetlig strategi
Boligproblematikken er omfattende og utfordrende på flere områder. Vi mener at det er viktig å få på plass en nasjonal boligsosial strategi med forankring i både stat og kommune for å håndtere utfordringene gjennom hele systemet – fra midlertidige botilbud til varige boligløsninger.
Tall fra Kirkens Bymisjon viser en økning i antall bostedsløse siden 2020, og våre egne tall bekrefter dette. Vi har hatt en økning på nesten 40 % i boligsaker fra 2020 til nå.
Vi stiller oss bak Gatejuristens oppfordring til politikerne, stat og kommune om at det trengs økte ressurser, faglig veileder til kommunene, rettighetsinformasjon og lavterskebistand til vanskeligstilte, tilsynsordning, rutiner og verktøy for å ta i bruk loven og en Boligsosial strategi.
Uten en tydelig og helhetlig boligsosial strategi risikerer vi at flere mennesker faller mellom alle stoler. En aktiv satsing på boligsosialt arbeid – som inkluderer økt tilgang på egnede boliger, bedre kontroll av leiemarkedet og målrettede tiltak mot bostedsløshet – er avgjørende for å sikre at alle mennesker har et trygt og stabilt sted å bo.
Pasient- og brukerombudet i Oslo og Akershus, Sosial- og eldreombudet i Oslo
Pasient- og brukerombudet i Oslo og Akershus, Sosial- og eldreombudet i Oslo mottar årlig over 7000 henvendelser som dreier seg om helse-, sosial-, omsorgs, – og barneverntjenester.
Ombudet bistår med råd og veiledning, skriver klager og bistår med å oppnå kontakt med tjenesten. Med utgangspunkt i erfaringene vi gjør oss i enkeltsakene, jobber vi opp mot tjenestene og politikere for å bidra til økt kvalitet og rettssikkerhet for brukerne. Våre tilbakemeldinger er derfor basert på våre erfaringer i arbeidet med disse sakene.
FOTNOTER
