Av Hedda Larsen Borgan
Rettshjelp er et velferdsgode og en viktig rettssikkerhetsgaranti. I Norge har det vært behov for en rettshjelpsreform i mange år, herunder endringer i rettshjelpsloven. Rettshjelpstiltaket Juss-Buss er blant tiltakene som kjemper for å overflødiggjøre seg selv, fordi staten bør dekke borgerens rettshjelpsbehov.
Det er kanskje særlig viktig med fri rettshjelp i saker der myndighetene er motpart. På utlendingsfeltet er det heldigvis en del saker som er dekket av lov om fri rettshjelp. Justisminister Anders Anundsen har også lovet å foreta endringer og forbedringer i rettshjelpsordninga. Arbeidet med rettshjelpsreformen ble likevel lagt på is av nok en regjering.
Nå har Regjeringa gått i helt motsatt retning av en bedring. I romjula la nemlig Regjeringa, med den ferske integreringsministeren Sylvi Listhaug i spissen, frem et forslag om lovendringer for å ”stramme inn og gjøre det mindre attraktivt å søke asyl i Norge”. Forslaget er omfattende og svært problematisk. Kutt i rettshjelpsordninga er noe av det som foreslås.
Regjeringa foreslår å fjerne fri rettshjelp i saker som reguleres av utlendingsloven § 32 første ledd bokstav b og c. Alternativene omfatter søknader som avvises fordi søkeren kan kreves mottatt av et annet land som deltar i Dublin-samarbeidet (bokstav b) eller kan kreves mottatt av en annen nordisk stat etter reglene i den nordiske passkontrolloverenskomsten (bokstav c). I dag ytes det fritt rettsråd, altså juridisk bistand av advokat utenfor domstolene, i disse sakene. Begrunnelsen regjeringa har for å fjerne det, er en effektivisering av saksbehandlinga i avvisningssakene.
Jeg forstår at det kan være et behov for effektivisering hos utlendingsmyndighetene. Det er åpenbart mye å gjøre. Effektivitet må imidlertid aldri gå på bekostning av en rettssikker behandling av enkeltmenneskers skjebne.
Dersom forslaget vedtas, må de som rammes betale for advokat fra egen lomme. Dette er meget kostbart – alt under kr 1000 i timen er helt urealistisk. Advokathjelp er likevel helt nødvendig for å klare å orientere seg i jungelen av lover, forskrifter og rundskriv som preger utlendingsregelverket. Dette er komplisert selv for en norsk jurist som ikke er spesialisert i utlendingsrett. Kort sagt; rettshjelp er helt avgjørende for at utlendinger skal ha en reell mulighet til å ha noen som helst form for rettssikkerhet.
Nok en gang går regjeringa inn for å svekke rettsikkerheten til de blant oss som har færrest ressurser. Endringene vil sørge for at flere mennesker blir sendt ut på kortere tid uten å ha fått en rettssikker prosess. For en rettsstat som Norge er det trist at dette er noe den utøvende myndighet ønsker.
