Skrevet av Arne Krohn-Hansen, medarbeider i Jussbuss.

For å få utstedt BankID er det et krav om å kunne legge frem et gyldig ID-dokument. En utlending med oppholdstillatelse i Norge vil typisk måtte legge frem et pass fra hjemlandet sitt. For noen utlendinger er ikke dette mulig, ettersom de ikke er i besittelse av et gyldig pass fra hjemlandet sitt. Det gjelder flyktninger og de med opphold på humanitært grunnlag. Disse utlendingene har på gitte vilkår rett til å få utstedt ID-dokumenter i form av reisebevis og utlendingspass. Muligheten til å få utstedt ID-dokument fra norske myndigheter er avgjørende for at denne gruppen skal kunne få opprette BankID i Norge.
For utlendinger som er pålagt frihetsberøvelse er det imidlertid gitt hjemmel for å avslå søknad om reisebevis og utlendingspass. Begrunnelsen er at utlendingen på grunn av fengslingen ikke kan “reise ut av riket”. Jussbuss erfarer at utenlandske innsatte får avslag på dette grunnlaget. For utlendingene det gjelder fører det til bekymring for å ikke ha tilgang på fysisk ID-dokument og BankID ved endt soning.
Utgangspunktet er at utlendinger skal kontakte hjemlandet sitt for å få nytt pass. Dessverre har ikke alle land ambassade i Norge. For enkelte utlendinger i fengsel er det derfor praktisk umulig å få nytt pass ettersom dette forutsetter at de reiser ut av Norge på permisjon, noe de uansett ikke har mulighet til uten et gyldig ID-dokument. Disse utlendingene har altså ikke mulighet til å kontakte sitt hjemlands ambassade for å få nytt pass, og de får avslag på reisebevis og utlendingspass fordi de “ikke kan forlate riket”. Utlendingene settes med dette i en Catch 22-situasjon.
At søknad om ID-dokument avslås fordi utlendingen “ikke kan forlate riket”, viser at UDI ikke har tatt inn over seg at ID-dokumenter har flere funksjoner enn kun å brukes for å krysse landegrenser. Som følge av digitaliseringen av det offentliges tjenester trengs BankID for å logge inn på sentrale offentlige nettsider som NAV, DigiPost, Skatteetaten og Helsenorge – for å nevne noen. Dette behovet forsvinner ikke hvis utlendingen sitter i fengsel.
I et forsøk på å komme konsekvensene av digitaliseringen i møte er det vedtatt at det skal opprettes en ny type ID-kort for utlendinger i Norge: ID–kort uten reiserett. Det nye ID-kortet skal brukes som legitimasjon, og vil være tilgjengelig for alle utlendinger med norsk fødselsnummer, som man får etter seks måneders gyldig opphold i Norge. Det må derfor kunne antas at ID-kortet vil kunne brukes til å skaffe BankID. Problemet er at per dags dato er det lagt opp til at det skal være et vilkår for å få det nye ID-kortet at man kan fremlegge et gyldig pass eller ID-kort ved søknaden. Utlendinger som enten ikke har pass eller som har utgått pass vil derfor ikke kunne få det nye ID-kortet.
Innføringen av et ID-kort uten reiserett løser derfor ikke problemet for den gruppen frihetsberøvede utlendinger som tar kontakt med Jussbuss. Denne gruppen opplyser gjennomgående at det ikke er muligheten til å krysse landegrenser som er grunnen til at de ønsker ID-dokument – det er for å kunne opprette BankID. Dagens praksis med å avslå søknader fordi man ikke kan “reise ut av riket” tar ikke tilstrekkelig hensyn til at behovet for å ha et gyldig ID-dokument har endret seg som følge av digitaliseringen.
