Skrevet av Selma Veire, medarbeider i Jussbuss.

I begynnelsen av mars skrev TV 2 om Casandra på 23 år som har 160 000 kroner i inkassogjeld. Historien hun fortalte til TV 2 illustrerer hvor raskt gjeld kan vokse, og hvor tung belastningen kan bli for den som ikke klarer å holde tritt. I skrivende stund behandler Stortinget forslag til ny inkassolov, som blant annet skal sikre at inndriving av gjeld skjer på en forsvarlig og hensynsfull måte.

Jussbuss erfarer imidlertid at lovforslaget ikke i tilstrekkelig grad tar høyde for hvordan inkassopraksis i realiteten rammer økonomisk sårbare skyldnere som Casandra. Særlig i dyrtiden vi er inne i.

Gjeldsproblemer rammer stadig flere

Casandra forteller at inkassogjelden vokste fra 90 000 til 160 000 kroner på tre år på grunn av renter. Hun beskriver hvordan gjelden fører til stress, skam og sosial isolasjon. Historien illustrerer hvordan gjeldsproblemer raskt kan utvikle seg til en tung psykisk og økonomisk belastning. Casandras historie er ikke den eneste, og Jussbuss har i mange år hjulpet sårbare mennesker i liknende situasjoner.

TV2s artikkel viser også til forskning som anslår at fire av ti nordmenn vil oppleve alvorlige betalingsproblemer i løpet av livet. Det viser at dette ikke er et marginalt problem, men en utfordring som kan ramme en stor del av befolkningen.

Utviklingen vi ser i Jussbuss bekrefter dette bildet. I 2024 behandlet Jussbuss 570 saker innen gjeldsrett, og vi har de siste årene sett en betydelig økning i antall klienter med alvorlige og sammensatte gjeldsproblemer.

Samtidig øker også inkassosakene. Nye inkassosaker mot forbrukere økte med 12,8 prosent fra 2023 til 2024, og saker knyttet til forbrukslån økte med 15,1 prosent i samme periode. Stadig flere rammes av gjeldsproblemer, men det norske samfunnet mangler verktøyene for å hjelpe dem.

Mange av klientene som kontakter Jussbuss ønsker å gjøre opp for seg. Erfaringsmessig er ikke problemet manglende betalingsvilje, men snarere manglende betalingsevne. Likevel opplever mange at inkassosystemet gjør situasjonen verre. Gebyrer, renter og langvarige inndrivingsprosesser fører til at gjelden vokser raskt og blir stadig vanskeligere å håndtere.

En samfunnsaktør med et stort ansvar

Inkassoselskaper har en viktig samfunnsrolle. De bidrar til at pengekrav blir gjort opp, og et velfungerende inkassosystem er viktig for tilliten i økonomien.

Samtidig innebærer denne rollen også et betydelig ansvar. Når regelverket ikke i tilstrekkelig grad beskytter skyldnere, risikerer man et system der inndrivingen i større grad legger opp til profitt for inkassoselskapene, fremfor å ta hensyn til den enkelte skyldner. Et mål om profitt lar seg vanskelig forene med en samfunnsrolle om å hjelpe mennesker med gjeldsproblemer.

Casandra-saken illustrerer også hvordan økonomiske problemer ofte henger sammen med andre utfordringer, blant annet psykisk helse og en sårbar livssituasjon. Det gjør det særlig viktig at aktører som møter mennesker i slike situasjoner – enten det er kreditorer, inkassoselskaper eller offentlige instanser – har systemer og praksis som tar høyde for denne sårbarheten.

God inkassoskikk må få reelt innhold

Dagens inkassolov bygger på prinsippet om god inkassoskikk. Likevel ser vi i praksis at dette vernet ikke alltid fungerer etter hensikten.

Jussbuss erfarer at inkassoselskapene har en utstrakt praksis der de fortsetter å sende betalingsoppfordringer og inkassovarsler i saker der kravet er bestridt – i strid med kravet til god inkassoskikk. For mange oppleves dette som et betydelig press, også i tilfeller der kravet kan være urettmessig. I ytterste konsekvens kan presset bli så stort at forbrukere velger å betale krav de ikke skylder, bare for å få slutt på inndrivelsen. Alternativet er å bringe saken inn for rettslig behandling, noe mange vegrer seg for på grunn av den psykiske og økonomiske belastningen en slik prosess kan innebære.

Etter vårt syn bør ny inkassolov derfor tydeliggjøre at utenrettslig inndriving skal stanses når skyldner har fremsatt holdbare innsigelser mot kravet, frem til kravet er rettslig avklart. Der inkassoforetakene bryter disse reglene, må det kunne ilegges overtredelsesgebyr. Hvis ikke løper det en risiko for at inkassoforetakenes profittønsker utkonkurrerer samfunnsansvaret.

Et system som gir folk en vei ut av gjeld

Inkassolovgivningen avgjør hvordan mennesker i økonomisk krise møtes av systemet. Når fire av ti nordmenn i løpet av livet kan oppleve alvorlige betalingsproblemer, er dette et regelverk som angår langt flere enn dem som allerede står midt i gjeldskrisen.

Historien om Casandra viser hva som står på spill. Et inkassosystem bør ikke skyve mennesker dypere ned i gjeldsproblemer. Det bør gi dem en reell mulighet til å komme seg ut av dem.

Når Stortinget nå behandler ny inkassolov, har politikerne en viktig mulighet til å styrke skyldnervernet og styrke forbrukernes rettigheter i møte med inkassoselskapene. Et mer hensynsfullt og balansert regelverk vil ikke bare beskytte enkeltpersoner mot urimelig press, det kan også bidra til et inkassosystem som i større grad legger til rette for at mennesker faktisk får mulighet til å gjøre opp for seg.

Kildeliste

Hagelien, M. (2026, 5. mars). Casandra (23) har 160.000 kroner i inkassogjeld. TV 2. https://www.tv2.no/nyheter/casandra-23-har-160000-kroner-i-inkassogjeld/18592674/

Gåssand, I. H., Holte, I., & Eide, J. A. (2025). Fra gjeldsproblemer til gjeldsslave. Erfaringer fra Jussbuss’ arbeid med saker om avslagsplikt og inkasso. Jussbuss. https://foreninger.uio.no/jussbuss/publikasjoner/masteroppgaver/fra-gjeldsproblemer-til-gjeldsslave.pdf

Eide, J. A. (2025). Årsrapport for Jussbuss 2024. Jussbuss. https://foreninger.uio.no/jussbuss/publikasjoner/arsrapporter/%C3%85rsrapport%202024

Finanstilsynet (2025), Inkassostatistikk for 2024. https://www.finanstilsynet.no/contentassets/5d628a2a2b774b01ab14f3a71286adb7/inkassostatistikk-for-2024.pdf