Skrevet av Hedda Stephansen Brun og Ingeborg Olsen Sundsbø, saksbehandlere i JURK – Juridisk rådgivning for kvinner.

Som saksbehandlere i JURK opplever vi ofte at fortvilte mennesker kommer til oss mens de venter på svar fra UDI om opphold gjennom familiegjenforening. De har ventet i flere år uten å få svar. «Anetas» familie er bare ett eksempel på altfor mange som rammes av den lange saksbehandlingstiden i Utlendingsdirektoratet (UDI). 

«Aneta» kom til Norge fra Pakistan sammen med sine to barn. Hun er gift, og sammen med ektemannen sin venter de sitt tredje barn. Ektemannen til «Aneta» er fortsatt i Pakistan. Familien søkte om familiegjenforening i 2020. Nå, tre år senere, har ingenting skjedd. «Aneta» sitter gravid og alene i Norge med omsorgen for to barn, uten mulighet til å være sammen med barnas far. Ikke fordi de ønsker å være splittet, men fordi de ikke har noe annet valg. Dessverre er dette skjebnen for en rekke familier. 

Sivilombudets kritikk av saksbehandlingstiden

Saksbehandlingstiden i familieinnvandringssaker er stadig gjenstand for kritikk. Senest i midten av november i år kom Sivilombudet med en uttalelse om UDIs adgang til å stanse behandlingen av familieinnvandringssaker i påvente av referansepersonens uavgjorte tilbakekallssak. Ombudet kom til at en generell stans er i strid med bestemmelsene om rett til familieinnvandring og forvaltningsloven § 11 a. I en uttalelse fra i fjor om saksbehandlingstider og prioritering av barn i familieinnvandringssaker rettet ombudet krass kritikk til UDI for uakseptabelt lang ventetid i slike søknader.¹ Sivilombudets undersøkelser viste at i 2 300 av sakene som ble avgjort i 2021, var det en saksbehandlingstid på mer enn ett år.² Sivilombudet slo fast at de lengste saksbehandlingstidene til UDI stred med kravene til behandlingstid i forvaltningsloven. De kan også innebære brudd på både menneskerettighetene, Grunnloven og FNs barnekonvensjon. 

Les også:
– Hvorfor må en mediesak til for å få riktige avgjørelser?
– Tilbakekall av statsborgerskap må kunne foreldes
– Er noen nordmenn mer norske enn andre? 

Selv om UDI har iverksatt tiltak for å minke søknadsbunken, møter vi fremdeles flere familier gjennom vår saksbehandling som blir hardt rammet av lang saksbehandlingstid. Etter dagens lovgivning er utgangspunktet at ektemannen til «Aneta» må søke, og få innvilget, en familieinnvandringstillatelse før han reiser til Norge. «Aneta» må derfor være atskilt fra sin ektemann frem til UDI har innvilget søknaden hans. I verste fall kan dette være opptil flere år. 

Uholdbar ventetid

For «Aneta» innebærer dette en uforutsigbar hverdag fylt med mye usikkerhet. Hun må ta ansvaret for barna sine alene, og hun har vanskeligheter for å integrere seg i samfunnet og lære seg det norske språket. For ektemannen til «Aneta» fører det til at han går glipp av oppveksten til barna sine, og at barna mister den viktige tilknytningen til sin far. Alt i alt setter UDIs saksbehandlingstid «Aneta» og hennes familie i en svært sårbar situasjon mens de venter på svar på søknaden om familiegjenforening. 

JURK mener at UDIs lange saksbehandlingstid på søknader om familiegjenforening er uholdbar. Det er ikke første gang dette er gjenstand for kritikk, og det er på høy tid med en endring!

1. Sivilombudet, 2022. https://www.sivilombudet.no/uttalelser/udis-behandlingstider-og-prioritering-av-barn-i-familieinnvandringssaker/ ↩︎
2. Sivilombudet, 2022. Rapport: «UDIs behandlingstider og prioritering av barn i familieinnvandringssaker» s. 16. https://www.sivilombudet.no/wp-content/uploads/2022/06/Behandlingstider-og-prioritering-av-barn-i-familieinnvandringssaker.pdf ↩︎