av Sveinung Liland Hartveit, medarbeider i Jussbuss
Nå skal innvandrere leve i større midlertidighet og usikkerhet. Regjeringen Solberg og Fremskrittspartiet, vedtok 7. desember en endring i hvor lenge visse utlendinger må ha bodd i Norge for å få permanent oppholdstillatelse. Flyktninger og blant annet utlendinger som har blitt gjenforent med flyktninger gjennom familiegjenforening, må nå ha bodd i Norge i minst fem år for å få permanent oppholdstillatelse etter 1. desember. Tidligere var kravet tre år. Jeg deler i dette innlegget Jussbuss’ erfaringer på utlendingsfeltet, og bekymringene våre for denne utviklingen.
Hvis en ikke er norsk borger, og ikke er fra EØS-området, er det grovt sett to typer tillatelser som gir utlendinger rett til å oppholde seg i Norge: midlertidige oppholdstillatelser og permanent oppholdstillatelse.
Da ordningen med permanent oppholdstillatelse ble innført, var formålet at de som fikk tillatelsen innvilget skulle få en trygg og forutsigbar tilknytning til Norge, i motsetning til hva man har med en midlertidig oppholdstillatelse. Siden 2016 har det blitt innført nye krav som viser at styresmaktene har overkjørt regelens opprinnelige formål, og regelen er dratt i stikk motsatt retning. Det har blitt innført krav til inntekt, både tidligere og fremtidig inntekt, og til språk- og samfunnskunnskaper. Oppholdstillatelsen forbeholdes altså dem som har nok penger og som er flinke nok i språk.
Jussbuss har erfart at disse innstramningene har gått negativt utover utlendingenes trygghet, stabilitet og integrering i det norske samfunnet, og har gitt uttrykk for denne bekymringen siden innføringen av språkkravet i 2017. Også FNs Høykommissær har uttrykt sin bekymring for de negative konsekvensene av slike krav for eldre og analfabeter. Innstramningene er også hovedårsaken til at Norges rangering på den internasjonale integreringsindeksen Migration Integration Policy Index (MIPEX) har forverret seg.
Det siste nådestøtet kom 7. desember i fjor. Siden 1988 har kravet vært at utlendinger må ha bodd tre år i Norge. Nå er det innført et krav om fem års botid for flyktninger, og personer med opphold på grunn av sterke menneskelige hensyn etter utlendingsloven § 38. Kravet gjelder også for dem som har fått familieinnvandring med en person med en slik oppholdstillatelse.
Jussbuss er bekymret for konsekvensene av at styresmaktene gjør det vanskeligere – for noen umulig – å få permanent oppholdstillatelse i Norge. Endringene reduserer tryggheten og skaper større midlertidighet og usikkerhet i livene til personer som trenger stabilitet og forutsigbarhet. Alt dette er sentralt for å sikre god integrering i Norge, men på utlendingsfeltet virker det heller som at midlertidighet og usikkerhet er styresmaktenes ideal.
