Tekster og bilde av Mats Nikolai Grønli aka Gloria Prida
Årets pride-feiring var norgeshistoriens største, og en fargerik folkefest uten sidestykke. Folk i alle aldre, med ulike nasjonaliteter, livssyn, kjønn og etnisk bakgrunn var representert i denne fargerike flodbølgen av kjærlighet. Selv gikk jeg som mitt alter ego – Gloria Prida.
Etter fem år i København må jeg innrømme at jeg var noe skeptisk med tanke på hvordan folk i Oslo ville ta dette. Det gikk utrolig bra! Så vanvittig mye god respons og herlige kjærlighetsfulle bemerkninger ble gitt fra øst og vest.
Da kronprinsparet også uoppfordret besøkte Pride park på torsdagen, og Gloria Pride fikk håndhilse på dem, ble prikken over i-en ikke bare satt for meg, men trolig de aller fleste som føler seg rare, merkelige, ja, en kvise på samfunnets rompe. Vi har nå våre kommende konge og dronning i ryggen!
Pride er en markering av aksept, respekt og likestilling for alle mennesker, i alle farger både utenpå og inni.
«Men trenger vi denne paraden?» ser man en del folk spørre seg i diverse medieforum. I Dagbladet og VG kan man lese at det ble lagt ut et regnbueflagg på trappen opp til slottet som deretter ble tent på. I tillegg ble en 26-årig gutt slått ned og fikk brukket hånden sin rett etter at paraden var ferdig. Politiet bare snakket med gjerningspersonene etterpå, uten å anholde vedkommende.
Så om vi trenger denne priden er svaret et krystallklart JA. Ikke bare trenger vi den for å sette politisk fokus på at det skal bli nulltoleranse for vold blant folk generelt, men også for oss som er minoriteter – og det være seg alle.
Pride har utviklet seg til å gjelde ALLE og er ikke kun for homofile, kun for lesbiske, eller kun for transpersoner. Pride er en markering av aksept, respekt og likestilling for alle mennesker, i alle farger både utenpå og inni. Vi kom hit alle sammen på nøyaktig samme måte – eggcellen + sædcellen, og da synes jeg jaggu vi skal gjøre det beste vi kan med den lånte tiden vi har.
Som Gloria Prida sier: «Er du gammal nok og ikke skader noen, kan du gjøre hva søren døttemæ du vil!» Så la oss snakke sammen, og la oss både stille de kanskje flaue spørsmålene som man “burde” kunne, men er redd for å stille fordi man er redd for å krenke, og la oss etter beste evne svare disse spørsmålene som kommer vår vei. Gjennom samtale blir vi opplyst.
Når verden respekterer, aksepterer og forstår hverandre og Ola Nordmann kan gå i kjole og sminke på Kiwi kl 22:30 en fredag kveld uten å bli skjelt ut, slått og sparket, tror jeg vi har kommet et godt stykke på vei, men langt fra målet.
Husk at pride ikke bare er denne ene gangen i året, men hver dag for resten av våre liv.
Takk for oppmerksomheten.
Kærlig hilsen,
Mats Nikolai Grønli
aka Gloria Prida
