Av Hanne Hareide Skårberg, daglig leder i Jussbuss

I dag signerte Juridisk fakultet ved UiO og Kommunal- og moderiseringsdepartementet en 10-årig samarbeidsavtale om klarspråk i jusstudiet. Prosjektets mål er å uteksaminere juridiske kandidater med gode ferdigheter i å skrive klare og forståelige juridiske tekster. Håpet er at tekstene skal kunne leses og forstås av andre enn juristene selv.

På Jussbuss gir vi gratis rettshjelp til mennesker som ikke har råd til å betale for advokat. Gjennomsnittsklienten til Jussbuss har en årsinntekt på 190 000 kroner.

Gjennom saksbehandlinga møter vi daglig klienter som ikke forstår innholdet i brev fra forvaltningsinstanser som NAV, UDI og Kriminalomsorgen. Ofte har de med seg brev fra advokat som er like vanskelige å forstå. Vi bruker mange arbeidstimer på å forklare klientene hva som egentlig menes i vedtak og brev som er skrevet av jurister og advokater.

Et eksempel er klienten som hadde fått et brev hvor det stod: «Du er gjort til gjenpart av vedtaket». Hva skulle det bety?

Gjenpart – løper det frister når man er gjenpart av vedtaket? Hvor finner man informasjon om sine rettigheter og plikter som gjenpart? Må man kontakte advokat hvis man blir gjort til gjenpart? Her måtte vi selv gjøre noen undersøkelser før vi kunne betrygge klienten. Vedkommende hadde enkelt og greit fått en kopi av vedtaket.

Som jusstudent og som rettshjelper har det slått meg at vanskelig språk øker avstanden mellom avsender og mottaker av budskapet. Derfor er det snodig at vi jusstudenter presentert for latinske ord som om de er nøkkelen til A på eksamen. «Culpa in contrahendo, lex specialis, concicti indebiti». Selv om jeg kan navnet på disse latinske begrepene sier det lite om mine ferdigheter som rettshjelper, eller om jeg klarer å kommunisere med en som ikke har studert juss.

Derfor er jeg glad for at fokus på klarspråk kommer inn i utdannelsen vår helt fra starten av.

Uklart språk hos jurister og advokater går utover den vanlige mannen og kvinnen i gata. Det er på tide å oppheve skillet mellom juss-språket og det vanlige norske språket. Selv om vi går eller har gått på et såkalt profesjonsstudie, betyr ikke det at resten av befolkningen skal være ekskludert fra å forstå oss.

Om 10 år, når klarspråkprosjektet avsluttes, kommer mange klarspråkjurister til å ha bli uteksaminert. Jeg ser frem til at det nye språket blir spredt til arbeidsplasser i stat, kommune, forvaltning og i næringslivet. På den måten vil klientene til Jussbusss etterhvert nyte godt av klarspråkreformen.