Av Ingrid Mellum Gundersen
I en hektisk hverdag kan det være vanskelig å finne tid til å lese bøker. Heldigvis er det snart sommer, hvilket for mange er høysesong for skjønnlitterær lesning. Kanskje du denne sommeren ønsker å bruke lesetiden på noe annet enn populærkulturens banale krim? Her får du tips til sommerens lesestoff.
- Svartebok over norsk asylpolitikk, av Rune Berglund Steen
I Svartebok over norsk asylpolitikk kommer Rune Berglund Steen med knallhard kritikk av norsk asylpolitikk. Han har jobbet med asylsøkere helt siden 1999, da han begynte som sivilarbeider i NOAS. Senere har han arbeidet i Norsk Folkehjelp som flyktningrådgiver, før han endte opp som leder for Antirasistisk Senter. Berglund Steen har i mange år fulgt asylpolitikken, og er stadig en kritisk røst i norsk offentlighet.
I boken presenteres det seks påstander om hva som er galt med norsk asylpolitikk. En av dem er: ”asylsøkere i Norge kan ikke lenger forvente en behandling i tråd med FNs standarder.” Det er sterke påstander som fremsettes, og det tegnes et dystert bilde av den faktiske situasjonen for flytninger i Norge. Men gjennom hele boken gis det eksempler som underbygger uttalelsene på en overbevisende måte. Uavhengig av hvor man står politisk i asyldebatten, alle kan lære noe av denne boken.
- Republikken Norge, Om hvorfor vi fortsatt har konge – og hva vi kan få i stedet, av Kjetil Bragli Alstadheim
Hvis Norge skulle valgt statsform i dag, ville vi da valgt monarki? Sannsynligvis ikke, ifølge Kjetil Alstadheim. I sin bok Republikken Norge fra 2014 ser han nærmere på det faktum at landets øverste politiske verv fortsatt går i arv, og spør om dette er et demokratisk problem. To jubileer inspirerte Alstadheim til å skrive boken. Det første var grunnlovsjubileet. Det var ikke bare språket som kunne trengt en oppdatering mener forfatteren, innholdet burde også være revidert. Det andre jubileet var kronprinsparets 40-årsfeiring i 2013. I Alstadheims øyne ble den private musikkfestivalen på Skaugum en ”illustrasjon på hvor underlig kongehuset er som en institusjon i et veletablert demokrati.”
Boken presenterer og diskuterer de argumentene som gjerne anføres i favør av monarkiet, for eksempel påstanden om at vi trenger de kongelige til å trøste oss i vanskelige tider. Om en president skal fylle den rollen, er det fare for at folket velger ”feil” person. Spørsmålet som gjerne dukker opp ifølge forfatteren er: ”Vil du ha Carl I. Hagen som president?” Alstadheim manøvrer seg forbi slike pro-monarkiargumenter, og forsøker å overbevise leseren om at republikk er den riktige statsformen for Norge. Boken gir interessante perspektiver på monarkidebatten. Den er skrevet med et lettfattelig språk, og forfatteren blander historiske fakta, intervjuer og egne meninger på en fin måte.
- Brodecks rapport, Philippe Claudel
Til slutt et skjønnlitterært tips, skulle asylpolitikk og monarkidebatt bli for tung lesning på en varm sommerdag. Handlingen i Brodecks rapport finner sted i en liten landsby og dreier seg om et mord på en mystisk besøkende. Brodeck blir gitt i oppgave å skrive en rapport om hendelsen, men skriver samtidig en biografi om sine egne tidligere opplevelser fra en fangeleir. Begge rapportene avdekker på sin måte hvilke grusomme handlinger gjengmentalitet kan få enkeltindivider til å utføre. I denne sammenhengen utforskes det blant annet hvor grensen går for individets uskyld i møte med den store massen.
Selv om boken handler om oppklaringen av et drap, kan den ikke karakteriseres som en krimroman. Språket har mye undertekst, men rommer likevel dype refleksjoner. Boken fikk strålende anmeldelser i norske aviser, og kan anbefales på det varmeste.
God lesning!
