Av Adrian Norense Idehen

EOS-utvalget ble opprettet i 1996, i kjølvannet av Lund-kommisjonens rapport om den politiske overvåkningsaktiviteten til de hemmelige tjenestene i Norge. EOS-utvalgets mandat er å føre kontinuerlig tilsyn med de norske EOS-tjenestene: PST, E-tjenesten, Forsvarets sikkerhetstjeneste og Nasjonal Sikkerhetsmyndighet. Formålet for utvalgets virksomhet er blant annet å sørge for at EOS-tjenestene ikke begår overgrep mot enkeltpersoners rettsikkerhet og personvern.

I mars 2014 vedtok Stortingets presidentskap at EOS-utvalgets virksomhet og rammebetingelser skal evalueres.

I lys av den høyteknologiske utviklingen i verden i dag, Snowden-avsløringene, og hendelser som Aftenpostens oppslag om hemmelige basestasjoner i Oslo, er behovet for et effektivt EOS-utvalg større enn noen sinne. Det er derfor avgjørende at utvalget er utstyrt med en grad av ressurser, både finansielt og personelt, som gjør at dets kompetanse står i et visst forhold til de tjenestene som utvalget skal føre tilsyn med. Utvalget består per i dag kun av 7 personer.

Siden oppstarten i 1996 har det fra tid til annen dukket opp medieoppslag som har trukket EOS-utvalgets evne til effektivt å kontrollere EOS-tjenestene under tvil. Et argument som tidvis trekkes fram er at EOS-utvalget ikke har tilstrekkelig kompetanse innenfor teknologi for å kunne føre effektiv kontroll med EOS-tjenestene. Dette er noe som må adresseres under evalueringen av EOS-utvalget.

EOS-utvalget avdekket i 2011 at opplysninger om norske borgere som skulle vært slettet fra PSTs arkiver, ikke var slettet. Ifølge de påfølgende årsmeldingene til EOS-utvalget har PST fremdeles ikke slettet opplysningene. Dette er meget uheldig. Særlig siden utvalget ikke har hjemmel til å sanksjonere EOS-tjenestene utover å komme med uttalelser og kritikk. Hvor preventivt er utvalgets arbeid da? Og hvilken garanti har landets innbyggere for at ulovlig overvåkning ikke forekommer?

I EOS-utvalgets årsmelding fra for 2014, fremgikk det at E-tjenesten ved en anledning hadde overvåket en norsk statsborger i fire måneder etter at personen hadde kommet hjem fra utlandet. E-tjenesten har bare hjemmel til å overvåke nordmenn når de oppholder seg i utlandet. Hva er konsekvensen av slike avsløringer? Et mulig tiltak for å øke den preventive effekten av EOS-utvalgets arbeid er å innføre en plikt for utvalget til å anmelde de ulovlige forhold som eventuelt oppdages.

Et annet urovekkende faktum er at EOS-utvalget har liten eller ingen oversikt over hvilke opplysninger om norske borgere som EOS-tjenestene deler med utenlandske etterretningstjenester. Antallet nordmenn registrert av amerikanske etterretningsorganer skal være doblet siden 2013.

EOS-utvalgets kompetanse og handlekraft kan muligens økes ved å inngå samarbeid med andre lands EOS-utvalg. Per nå finnes det intet forum for koordinasjon eller utveksling av ideer og erfaringer mellom ulike lands EOS-utvalg. Et annet problem er usikkerheten om EOS-utvalget kan garantere anonymitet for varslere, noe som i verste fall kan føre til at folk som kjenner til overgrep ikke våger å stå frem. Det er altså mye som kan gjøres for å forbedre EOS-utvalget.

Utvalget som vurderer EOS-utvalget skal etter planen legge fram sitt arbeid for Stortingets presidentskap innen 15. desember 2015. Forhåpentligvis vil det føre til en reform som er nødvendig for å ivareta EOS-tjenestenes legitimitet, samt sikre rettssikkerheten og menneskerettighetene til befolkningen i Norge.